Nytt om GMO 5-2019

I nyhetsbrevet kan du blant annet lese om hvordan valget til nytt EU parlament kan påvirke GMO debatten, om Mattilsynet som stoppet genmodifiserte godterier  og  om anbefalingene fra Etisk Råd i Danmark som uttaler at det er uetisk å ikke ta i bruk CRISPR.
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen:

  1. GMO i Europa etter EU-valget (3 oppslag)
  2.  Kan genredigering detekteres? Debatten går videre (2 oppslag)
  3. CRISPR-teknologien kan lage helt nye endringer i genomet
  4. Etisk råd i Danmark: Kan være uetisk å ikke ta i bruk CRISPR
  5. Enda mer trøbbel for Monsanto (2 oppslag)
  6. Ulovlig GM-godteri stoppet av Mattilsynet
  7.  Diverse

SAK 1 Massegodkjenning av GMO-er i EU? Testbiotech 23.05.19
Mer enn 40 organisasjoner står bak et felles brev der det hevdes at den avtroppende EU-kommisjonen kan komme til å godkjenne et dusin GMO-er før den går av. Disse GMO-ene er evaluert av det europeiske mattilsynet, men brevskriverne mener at de ikke er tilstrekkelig risikovurdert. Mange av GMO-ene er også genmodifisert for flere egenskaper. Det er omtrent 70 GMO-er som tidligere er godkjent for import til Europa. Langtids-studier av mulige kombinasjons-effekter for folks helse ved flere GMO-er er ikke undersøkt. De 40 organisasjonene representerer forskning, landbruk, miljø og matproduksjon.
https://www.testbiotech.org/en/press-release/stage-set-new-wave-genetically-engineered-plants

Strengere krav til landbruket etter EU-valget? Nationen 27.05.19
Seniorrådgiver i Norges Bondelag, Hildegunn Gjengedal, viser til at De grønne vant 17 nye mandater i EU-parlamentet, og ut fra sammensetningen i det nye parlamentet kan deres synspunkter komme til å få mer gjennomslag i tida som kommer. «Kva konsekvensar det har er sjølvsagt avhengig av kva type bonde ein er. Økologisk-orienterte småskalabønder vil kunne få eit oppsving. Om ein driv storskalaproduksjon i monokulturar er det annleis», sier Gjengedal. De grønne har en europeisk orientering og er imot en oppstykking av landbrukspolitikken. De ønsker en omlegging av landbruket i retning av mer bærekraftig produksjon. De grønne er også svært kritiske til genmodifiserte organismer.   https://web.retriever-info.com/go/?a=73069&p=1630706&d=00958220190527294267401&sa=2013418&x=3c2e90c648b1d0b1594edc0b7b107f6e&s=9582

USA advarer Europa mot GMO-motstand. abcnyheter.no, 12.04.19
 Den amerikanske landbruksministeren, Sonny Perdue, retter sterk kritikk mot Europas strenge restriksjoner for landbruket, både når det gjelder bruk av genmodifiserte planter, hormoner, antibiotika og plantevernmidler. Før Trump ble president foregikk det omfattende forhandlinger om en handelsavtale mellom USA og Europa. Et av hovedtemaene var harmonisering av regelverket for landbruk og matproduksjon. Trump var fra starten imot en handelsavtale, men nå har den amerikanske presidenten endret syn, og EU og USA har bestemt seg for å gjenoppta samtalene. Denne gangen vil EU helst holde landbruket utenfor. Det ønsker ikke Donald Trump og USA. I artikkelen brukes debatten om Roundup som eksempel. https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2019/04/12/195569869/usas-landbruksminister-advarer-europa

SAK 2  EU-laboratorier: Det er mulig å detektere noen, men ikke alle genredigerte GMO-er. europa.eu 26.03.19
 Det Europeiske Network of GMO Laboratories (ENGL) har vurdert mulighetene og utfordringene ved å detektere mat og fôr laget med genredigering. Fokuset har vært på genredigering der ikke noe fremmed DNA er satt inn. Det ser ut til å være enighet om at en del av disse nye GMO-ene kan detekteres og dermed spores og merkes. Det forutsetter at søker gir opplysninger om de genetiske endringene som er gjort, og hvilke metoder som er brukt. Dette er slik systemet fungerer for de «gamle» GMO-ene. Men noen av de detekterings-metodene man bruker på de gamle GMO-ene kan ikke brukes på genredigerte GMO-er. Det må derfor utvikles nye deteksjons-metoder i takt med den teknologiske utviklingen. Dette er også nødvendig for å finne metoder som er mer praktiske og kostnadseffektive. Det råder størst usikkerhet omkring spørsmål knyttet til illegale GMO-er. For noen genetiske endringer kan det være vanskelig å bevise at de er fremkommet ved genredigering. Her er det mange meninger både om den tekniske siden av saken, og om politiske tiltak. Spørsmålet er også hvor stort problemet vil være i praksis, i og med at muligheten for økonomisk utbytte som oftest er knyttet til patentrettigheter, noe som innebærer opplysningsplikt om produktet.
http://gmo-crl.jrc.ec.europa.eu/doc/JRC116289-GE-report-ENGL.pdf

GMWatch kritiserer deler av ENGL-rapporten. gmwatch 13.05.19
GMWatch (en uavhengig organisasjon som informerer om det siste innen genteknologi) kritiserer ENGL-rapporten på flere punkter. Først og fremst fordi rapporten som opprinnelig ble publisert i januar plasserte ansvaret for detektering av genredigerte GMO-er hos industrien, mens dette i stor grad er utelatt i versjonen som ble publisert i mars. GMWatch hevder også at det ikke er så vanskelig å detektere, og dermed spore, genredigerte GMO-er som det ENGL-rapporten gir inntrykk av. I GMWatch-artikkelen begrunnes denne påstanden faglig, og det påstås at manglende politisk vilje er en del av årsaken. GMWatch hevder i tillegg at patentspørsmålet ikke er nok vektlagt. Hvis det ikke er mulig å bevise at et GMO-produkt er laget med genredigering er det heller ikke mulig å patentere produktet. En genredigert plante er bare økonomisk interessant for industrien hvis den kan patenteres og eies. I artikkelen sies det slik: «No detection method, no market»  https://www.gmwatch.org/en/news/latest-news/18936

SAK 3 Det er forskjeller på CRISPR-mutasjoner og andre mutasjoner. Frontiers in Plant Science 24.04.19
 Artikkelen i Frontiers er en fagfellevurdert oversiktsartikkel som tar utgangspunkt i hvordan planter gjennom evolusjonen har utviklet en rekke prosesser internt i cellene. Mye handler om å beskytte det viktige arvestoffet (DNA) mot endringer som fører til mutasjoner. Det dreier seg om å reparere skader i DNA og om beskyttelse av spesielt viktige områder av DNA-molekylene. Artikkelen beskriver hvordan det nye genteknologiske verktøyet CRISPR bryter seg gjennom cellenes forsvarsverk og lager målrettede endringer i DNA som ikke ville være mulig ved naturlige mutasjoner eller radiologisk/ kjemisk mutagenese. Metoden åpner også for endringer i områder av genomet som tidligere ikke var tilgjengelige for forandringer. Ved bruk av CRISPR kan man i tillegg lage flere målrettede mutasjoner samtidig i ett genom, noe som gir en uoversiktelig situasjon for de påfølgende prosessene i cellene. Artikkelen konkluderer med at genredigering kan gi organismer med nye genetiske kombinasjoner som ikke ville kunnet forekomme naturlig. Å hevde at mutasjoner indusert med CRISPR er det samme som naturlige mutasjoner er derfor en misvisende overforenkling. Forfatter av artikkelen er Katharina Kawall, som har doktorgrad og er faglig ansvarlig i det tyske rådgivende organ FGU (Fachstelle Gentechnik und Umwelt),
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpls.2019.00525/full

SAK 4 Danmarks Etiske Råd: Uetisk å ikke ta i bruk CRISPR. Nationen 02.05.19
«Det er etisk problematisk å avvise GMO-varianter hvis de kan bidra til å avbøte eller løse vesentlige problemer og det ikke er gode argumenter for å avvise dem.» Slik konkluderer Det Etiske Råd, et dansk offentlig utnevnt rådgivingsorgan som uttaler seg om blant annet bioteknologi. Som eksempel viser rådet til matproduksjonens behov for tilpasninger til klimaendringene. Dette er et område der genteknologien, og spesielt CRISPR-metoden, kan bli et viktig verktøy. Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i det norske Bioteknologirådet, deltok under lanseringen av Det Etiske Råds rapport, der hun også holdt foredrag om CRISPR-metoden og bærekraftig utvikling. Bratlie mener uttalelsen fra Det Etiske Råd er spennende og oppsiktsvekkende. Saken er også omtalt på Bioteknologirådets hjemmeside, med lenke til debatten. I artikkelen sies det: «Bondelaget er ikke enige i genteknologirådets anbefalinger».
https://web.retriever-info.com/go/?p=1630706&x=78fe217f2d68361c3a3c193adf913784&sa=2013418&d=00958220190502293129980&s=9582&a=73069

SAK 5 Monsanto førte lister over kritikere. ABC-nyheter 12.04.19
Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritiske til selskapet og dets produkter. Fransk politi har satt i gang en etterforskning. Det tyske selskapet Bayer kjøpte Monsanto i fjor, og har selv satt i gang gransking. «Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen», sier Bayer, som understreker at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. De som står på listen vil bli kontaktet. https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/05/12/195577308/ugressmiddelprodusent-forte-lister-over-kritikere

Monsanto må betale milliarder til kreftsykt par. NRK 15.05.19
Konsernet Bayer stuper på børsen etter nok en dom i USA mot datterselskapet Monsanto, som må betale nær 17,5 milliarder kroner til et kreftsykt ektepar. Paret hadde brukt Roundup (glyfosat) systematisk i hagearbeid i 30 år. Bayer kunngjorde i april at det er levert inn mer enn 13 000 søksmål som omhandler Roundup bare i USA. Så langt har selskapet tapt tre saker. Bayers aksjonærer er misfornøyde og mange av dem har ikke lenger tillit til administrerende direktør Werner Baumann.
https://www.nrk.no/urix/ugressmiddelprodusent-ma-betale-2-milliarder-dollar-i-erstatning-1.14549927

SAK 6 Ulovlig GMO-godteri stoppet av Mattilsynet. Matportalen 16.05.19
Firmaet Dropsen AS trekker tilbake 19 varianter av sjokolade og annet godteri. Dropsen har egne butikker i Stavanger, Oslo, Sandvika og Strømmen. Mattilsynet fant godteriet i Stavanger. Det er produsert i USA, og har kommet til Norge via EU. Men ingen genmodifiserte matvarer er godkjente for salg i Norge. Mattilsynet nedla derfor omsetningsforbud. Liste med oversikt over de GMO-holdige produktene finnes i vedlegget.
https://www.matportalen.no/verktoy/tilbaketrekkinger/tilbaketrekking_av_ulovlig_genmodifisert_godteri_og_sjokolade_fra_usa

DIVERSE
Er det mer sprøytemiddelrester i GM-mat enn i konvensjonell mat? VKM 24.05.19
Problemstillingen kommer fra EU, der en del GMO-holdig mat er tillatt å omsette. Disse produktene er godkjent av EFSA, den europeiske komitéen for mattrygghet. Den norske Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) har på eget initiativ forsøkt å sammenlikne innholdet av sprøytemiddelrester (glyfosat) i GM-mat og konvensjonelt dyrket mat. Men konklusjonen på forsøket ble at det var for lite data til å kunne sammenlikne rester av plantevernmidler i konvensjonelle og glyfosattolerante sorter av mais, soya og oljeraps. Så foreløpig er problemstillingen ikke besvart.
https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/plantevernmiddelresterigenmodifiserteplanter.4.fc28d8f161931feec56d2f9.html

Bioteknologirådets sekretariat blir flyttet til Bergen. Regjeringen.no 28.05.19
Beslutningen om å flytte sekretariatet er i tråd med regjeringens ønske om å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo for å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser i hele landet. Planen er at flyttingen skal være gjennomført senest ved utgangen av 2020.https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bioteknologiradets-sekretariat-flyttes-til-bergen/id2646502/

For nyhetstips:  Send til