Nytt om GMO 4 – 2019

Nytt Bioteknologiråd på plass,  genomisk seleksjon  gir gode resultater i kampen mot lakselus og det Europeiske mattilsynet  (EFSA)  tar grep for risikovurdering av  «coctail-effekter» av kjemiske stoffer. Dette er blant sakene du kan lese om i dette nyhetsbrevet.

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

 

1.Nytt BTR oppnevnt
2.Flere utilsiktede CRISPR-effekter
3.En EU-kommisær om ECJ (EU-dommen fra 25.07.18 om regulering av genredigering)
4.GMO-fri strategi mot lakselus
5.Mer om kontroversiell genteknologisk forskning i Kina
Diverse:EFSA vil se på synergieffekter (effekter av flere giftstoffer samtidig)
Kunnskapsmangel om glyfosat i naturen

SAK 1 Nytt Bioteknologiråd er oppnevnt. Pressemelding, Helse-og omsorgsdepartementet 29.03.19
Regjeringen oppnevnte nytt Bioteknologiråd i statsråd fredag 29.03.19. Ny leder (etter Kristin Halvorsen) er professor Ole Frithjof Norheim, Bergen. Oppnevningen gjelder for perioden 15.04.19 – 01.05.23.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-bioteknologirad-er-oppnevnt/id2638246/

SAK 2 CRISPR/Cas9-mutasjoner gir feedback-effekter i biosyntesen i risplanter. Plant cell reports, februar 2019
Forskerne ønsket å slå ut et gen i ris som har med egenskaper hos frøhviten å gjøre. Etter at genet var slått ut viste det seg at kompenserende mekanismer i cellen ble skrudd på. Dette forårsaket en omfattende omprogrammering i cellens biosyntetiske aktivitet for dannelse av stivelse.
https://www.researchgate.net/publication/330858182_CRISPRCas9_mutations_in_the_rice_WaxyGBSSI_gene_induce_allele-specific_and_zygosity-dependent_feedback_effects_on_endosperm_starch_biosynthesis

SAK 3 Uttalelse fra en EU-kommisær. Euractive.com 27.03.19
EUs helse-kommisær, Vytenis Andriukaitis, kommenterer EU-dommen som fastslår at nye genredigerte GMO-er skal reguleres etter det samme regelverket som de gamle GMO-ene. Han hevder at det foregår manipulering av den folkelige debatten omkring dette. Andriukaitis mener det må komme nye regler for regulering av de nye GMO-ene. Avslutningsvis kommenterer han også EUs tidligere forbud mot flere gamle GMO-er. Han spør om noen kan vise han at folk som har spist mat som inneholder disse GMO-ene har dødd av det
https://www.euractiv.com/section/agriculture-food/news/andriukaitis-new-plant-breeding-techniques-need-new-regulatory-framework/?utm_source=POLITICO.EU&utm_campaign=2b5a55585d-EMAIL_CAMPAIGN_2019_03_27_11_12&utm_medium=email&utm_term=0_10959edeb5-2b5a55585d-189017913

SAK 4 Genomisk seleksjon mot lakselus. Kyst.no 29.05.18
 Artikkelen er nesten ett år gammel, men har tidligere ikke vært omtalt i nyhetsbrevet. Jørgen Ødegård, som jobber i Aquagen, forklarer hva som er nytt innen avl når man benytter genomisk seleksjon. Metoden baserer seg på at hele laksens genom er kartlagt. Mens man i klassisk avl selekterte ut fra egenskaper hos individene, gjør man med genomisk seleksjon utvalget ut fra kunnskap om hvilke konkrete gener individene har. Resistens mot lakselus blir styrt av mange gener, og i slike tilfeller er det ekstra effektivt å drive avl på DNA-nivå. Ødegård hevder at lakseforskerne har oppnådd 60% reduksjon i lakselus-påslag i løpet av to generasjoner ved å benytte genomisk seleksjon, som altså ikke er genmodifisering. De har stor tro på ytterligere forbedringer av resultater
https://www.kyst.no/article/ekstremt-effektivt-verktoey-mot-lus/

Sak 5 De kinesiske CRISPR-tvillingene er en forskningsskandale. Morgenbladet 12.04.19
 I artikkelen hevdes det at forskeren He Jiankui har publisert en «pill råtten studie og en forskningsskandale». Han har forfalsket dokumenter, fulgt uholdbare prosedyrer og brukt økonomiske pressmidler på ulovlig vis. Han har heller ikke tatt hensyn til at de genetiske endringene han gjorde for å forebygge hiv hos tvillingene kan gi økt sårbarhet overfor andre sykdommer. Han har fått sparken fra sin stilling ved universitetet, og i Kina er man opptatt av å rette opp skaden hans prosjekt har påført omdømmet til kinesisk forskning. (tilgang til artikkelen må kjøpes)
https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/04/crispr-bombens-etterdonninger

Kinesiske myndigheter vil innføre strengere regelverk. Bioingeniøren 02.04.19
Etter det omdiskuterte forsøket med å bruke genredigeringsverktøyet CRISPR på menneskelige embryoer, foreslår kinesiske myndigheter nå å innføre et strengere regelverk, for å hindre at forskere tar i bruk høyrisikable genteknologiske metoder uten at de har spesiell tillatelse. Brudd på reglene vil kunne føre til utestengelse fra å delta i forskning, ileggelse av bøter og tiltale etter straffeloven. Kilde: nature.com
https://web.retriever-info.com/go/?x=f62e34367f8de85ed1f598dd242b33e7&s=20157&d=02015720190402e8b351c5f7b755f2735287f14e3ca649&sa=2013418&a=73069&p=1630706

DIVERSE

EFSA har fått nytt opplegg for risikovurdering av blandinger av kjemikalier. Efsa.europe.eu 25.03.19
EFSA (det europeiske mattilsynet) har utviklet det de kaller et «harmonisert rammeverk» når det gjelder evaluering av kombinerte effekter av flere kjemikalier i fôr og mat. EFSAs vitenskapelige komité mener de har utviklet et vitenskapelig verktøy for risikovurdering av slike kombinerte effekter, og lederen for komitéen hevder at dette er en milepel innen kjemisk risikovurdering. Opplegget bygger på de metodene og prosedyrene som i dag eksisterer. Det nye er at man går et skritt videre og vurderer både kombinert giftighet av kjemikaliene og kombinert eksponering som folk, husdyr og naturen for øvrig kan utsettes for.
https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/190325

Glyfosat i naturen, hva vet vi? Nationen 14.04.19
Bonde Nils Jakob Drivdal viser til forskning ved universitetet i Austin, Texas, der man i to studier viser at glyfosat dreper bakterier som biene er avhengige av å ha i magen sin. Resultatene er oppnådd i laboratorieforsøk, og man vet ennå ikke om det fungerer på samme måten ute i økosystemene. Drivdal viser også til tyske forskere som er bekymret for virkningen glyfosat kan ha på livet i jorda, som vi ennå ikke vet nok om. Jordøkosystemene utsettes for mange andre kjemikalier enn glyfosat, men mengden glyfosat som brukes er enorm. Spesielt i land som dyrker GM-planter som er modifisert til å tåle store mengder av dette sprøytemiddelet. Drivdal spør til slutt: «Kan det vere at glyfosat, som ekspertane har halde for heilt harmlaust i om lag 40 år, likevel har ei skremmande skuggeside? En kan merke seg at DDT vart halde for harmlaust i drygt 50 år, før ein såg skaden i det.»
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kan-glyfosat-vere-skuld-i-insektdoden/

 

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Email folder selection

 

 

Innboks287

 

 

Kladd

 

 

Sendt

 

 

Spam

 

 

Slettet

 

 

 

 

 

 

Message navigation

Melding 16 av 2855 Previous Next

change-formatchange-format

 

Emne: Fwd: Nytt om GMO 4-2019, 27.04.19

 

 

Avsender Aina BartmannAdd contact

Mottaker aina.bartmann@gmofrimat.noAdd contact

Dato Lør 15:54

 

 

 

 

 

Contact photo

 

 

 

 

 

 

Message Body

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sendt fra min iPhone

 

 

Videresendt melding:

 

 

 

 

Sendt på nytt-Fra: <gmo@bygdekvinnelaget.no>

Fra: Sidsel Børresen <nyhetsbrev@gmofrimat.no>

Dato: 27. april 2019 kl. 15:12:33 CEST

Til: «NBK GMO (Aina Bartmann)» <gmo@bygdekvinnelaget.no>

Emne: Nytt om GMO 4-2019, 27.04.19

Svar til: Sidsel Børresen <nyhetsbrev@gmofrimat.no>

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nytt om GMO 4-2019, 27.04.19

 

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

 

 

Saker denne gangen: 1. Nytt BTR oppnevnt

 

  1. Flere utilsiktede CRISPR-effekter

 

  1. En EU-kommisær om ECJ (EU-dommen fra 25.07.18 om regulering av genredigering)

 

  1. GMO-fri strategi mot lakselus

 

  1. Mer om kontroversiell genteknologisk forskning i Kina

 

Diverse:

 

EFSA vil se på synergieffekter (effekter av flere giftstoffer samtidig)

 

Kunnskapsmangel om glyfosat i naturen

 

 

SAK 1

 

Nytt Bioteknologiråd er oppnevnt. Pressemelding, Helse-og omsorgsdepartementet 29.03.19

Regjeringen oppnevnte nytt Bioteknologiråd i statsråd fredag 29.03.19. Ny leder (etter Kristin Halvorsen) er professor Ole Frithjof Norheim, Bergen. Oppnevningen gjelder for perioden 15.04.19 – 01.05.23.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-bioteknologirad-er-oppnevnt/id2638246/

 

 

SAK 2

 

CRISPR/Cas9-mutasjoner gir feedback-effekter i biosyntesen i risplanter. Plant cell reports, februar 2019

Forskerne ønsket å slå ut et gen i ris som har med egenskaper hos frøhviten å gjøre. Etter at genet var slått ut viste det seg at kompenserende mekanismer i cellen ble skrudd på. Dette forårsaket en omfattende omprogrammering i cellens biosyntetiske aktivitet for dannelse av stivelse.

https://www.researchgate.net/publication/330858182_CRISPRCas9_mutations_in_the_rice_WaxyGBSSI_gene_induce_allele-specific_and_zygosity-dependent_feedback_effects_on_endosperm_starch_biosynthesis

 

 

SAK 3

 

Uttalelse fra en EU-kommisær. Euractive.com 27.03.19

EUs helse-kommisær, Vytenis Andriukaitis, kommenterer EU-dommen som fastslår at nye genredigerte GMO-er skal reguleres etter det samme regelverket som de gamle GMO-ene. Han hevder at det foregår manipulering av den folkelige debatten omkring dette. Andriukaitis mener det må komme nye regler for regulering av de nye GMO-ene. Avslutningsvis kommenterer han også EUs tidligere forbud mot flere gamle GMO-er. Han spør om noen kan vise han at folk som har spist mat som inneholder disse GMO-ene har dødd av det.

https://www.euractiv.com/section/agriculture-food/news/andriukaitis-new-plant-breeding-techniques-need-new-regulatory-framework/?utm_source=POLITICO.EU&utm_campaign=2b5a55585d-EMAIL_CAMPAIGN_2019_03_27_11_12&utm_medium=email&utm_term=0_10959edeb5-2b5a55585d-189017913

 

 

SAK 4

 

Genomisk seleksjon mot lakselus. Kyst.no 29.05.18

Artikkelen er nesten ett år gammel, men har tidligere ikke vært omtalt i nyhetsbrevet. Jørgen Ødegård, som jobber i Aquagen, forklarer hva som er nytt innen avl når man benytter genomisk seleksjon. Metoden baserer seg på at hele laksens genom er kartlagt. Mens man i klassisk avl selekterte ut fra egenskaper hos individene, gjør man med genomisk seleksjon utvalget ut fra kunnskap om hvilke konkrete gener individene har. Resistens mot lakselus blir styrt av mange gener, og i slike tilfeller er det ekstra effektivt å drive avl på DNA-nivå. Ødegård hevder at lakseforskerne har oppnådd 60% reduksjon i lakselus-påslag i løpet av to generasjoner ved å benytte genomisk seleksjon, som altså ikke er genmodifisering. De har stor tro på ytterligere forbedringer av resultater.

https://www.kyst.no/article/ekstremt-effektivt-verktoey-mot-lus/

 

 

Sak 5

 

De kinesiske CRISPR-tvillingene er en forskningsskandale. Morgenbladet 12.04.19

I artikkelen hevdes det at forskeren He Jiankui har publisert en «pill råtten studie og en forskningsskandale». Han har forfalsket dokumenter, fulgt uholdbare prosedyrer og brukt økonomiske pressmidler på ulovlig vis. Han har heller ikke tatt hensyn til at de genetiske endringene han gjorde for å forebygge hiv hos tvillingene kan gi økt sårbarhet overfor andre sykdommer. Han har fått sparken fra sin stilling ved universitetet, og i Kina er man opptatt av å rette opp skaden hans prosjekt har påført omdømmet til kinesisk forskning. (tilgang til artikkelen må kjøpes)

https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/04/crispr-bombens-etterdonninger

 

Kinesiske myndigheter vil innføre strengere regelverk. Bioingeniøren 02.04.19

Etter det omdiskuterte forsøket med å bruke genredigeringsverktøyet CRISPR på menneskelige embryoer, foreslår kinesiske myndigheter nå å innføre et strengere regelverk, for å hindre at forskere tar i bruk høyrisikable genteknologiske metoder uten at de har spesiell tillatelse. Brudd på reglene vil kunne føre til utestengelse fra å delta i forskning, ileggelse av bøter og tiltale etter straffeloven. Kilde: nature.com

https://web.retriever-info.com/go/?x=f62e34367f8de85ed1f598dd242b33e7&s=20157&d=02015720190402e8b351c5f7b755f2735287f14e3ca649&sa=2013418&a=73069&p=1630706

 

 

 

DIVERSE

 

EFSA har fått nytt opplegg for risikovurdering av blandinger av kjemikalier. Efsa.europe.eu 25.03.19

EFSA (det europeiske mattilsynet) har utviklet det de kaller et «harmonisert rammeverk» når det gjelder evaluering av kombinerte effekter av flere kjemikalier i fôr og mat. EFSAs vitenskapelige komité mener de har utviklet et vitenskapelig verktøy for risikovurdering av slike kombinerte effekter, og lederen for komitéen hevder at dette er en milepel innen kjemisk risikovurdering. Opplegget bygger på de metodene og prosedyrene som i dag eksisterer. Det nye er at man går et skritt videre og vurderer både kombinert giftighet av kjemikaliene og kombinert eksponering som folk, husdyr og naturen for øvrig kan utsettes for.

https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/190325

 

 

Glyfosat i naturen, hva vet vi? Nationen 14.04.19

Bonde Nils Jakob Drivdal viser til forskning ved universitetet i Austin, Texas, der man i to studier viser at glyfosat dreper bakterier som biene er avhengige av å ha i magen sin. Resultatene er oppnådd i laboratorieforsøk, og man vet ennå ikke om det fungerer på samme måten ute i økosystemene. Drivdal viser også til tyske forskere som er bekymret for virkningen glyfosat kan ha på livet i jorda, som vi ennå ikke vet nok om. Jordøkosystemene utsettes for mange andre kjemikalier enn glyfosat, men mengden glyfosat som brukes er enorm. Spesielt i land som dyrker GM-planter som er modifisert til å tåle store mengder av dette sprøytemiddelet. Drivdal spør til slutt: «Kan det vere at glyfosat, som ekspertane har halde for heilt harmlaust i om lag 40 år, likevel har ei skremmande skuggeside? En kan merke seg at DDT vart halde for harmlaust i drygt 50 år, før ein såg skaden i det.»

https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/kan-glyfosat-vere-skuld-i-insektdoden/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyright © 2019 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved.

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no

 

Our mailing address is:

 

Nettverk for gmo-fri mat og fôr

 

Schweigaards gate 34F

Oslo, 03 0191

Norway

 

Add us to your address book

 

Want to change how you receive these emails?

You can  update your preferences or  unsubscribe from this list.

 

Email Marketing Powered by Mailchimp