Nytt om GMO 3 – 2019

 

I Nytt om GMO nummer 3 kan du lese om etterspillet etter at det er født genredigerte tvillinger i Kina og om hvor langt de har kommet med produksjon av GM laks i USA.

Ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

 

 

  1. For og mot streng regulering av genredigering som GMO (2 oppslag)
  2. Etterspill etter genredigerte tvillinger i Kina (2 oppslag)
  3. FN-rapport om framtidas miljøproblemer
  4. Misvisende om GM-laks i norsk digital lærebok (3 oppslag)
  5. Nytt om GM-laks i USA (2 oppslag)

SAK 1 Norske forskere mener det må bli lettere å ta i bruk CRISPR. Aftenposten 28.02.19

To forskere ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenspelige universitet, Trondheim) argumenterer sterkt for at genredigeringsmetoden CRISPR bør tas i bruk. Ifølge forskerne er det ikke riktig at CRISPR-mutanter skal regnes som GMO. De mener at EU-vedtaket som vil regulere denne metoden på linje med gammeldags genmodifisering er et feilgrep som bygger på kunnskapsmangel. For å begrunne dette viser de til en publikasjon i Nature fra 2018 (der de selv er med som forfattere) som omhandler en metode til å fjerne Cas9 (CRISPR-enzymet) i en alge etter at genredigeringen er gjennomført. Algen vil da ikke inneholde noe fremmed DNA, og det er etter deres oppfatning ikke rimelig at den da skal kalles GMO. De framhever CRISPRs presisjon og effektivitet, og mener metoden har et stort potensiale innen matproduksjon. Forskerne legger til at det heller ikke er vist noen negative konsekvenser for mennesker og dyr ved bruk av de gamle GMO-ene.

https://www.aftenposten.no/viten/i/3jnqXd/-Skal-ikke-arhundrets-gjennombrudd-bli-tillatt-i-Norge?

CRISPR endrer DNA, men hva mer kan påvirkes? GMWatch 14.03.19

Artikkelen fra GMWatch tar utgangspunkt i at det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) nå har gitt non-GM-status til omkring 20 genredigerte GMO-er. Artikkelen forteller så at det tyske forskningsinstituttet Testbiotech mener dette er uforsvarlig. I en rapport gjør Testbiotech rede for hvorfor det er nødvendig at genredigerte GMO-er reguleres på samme måte som GMO-er laget med gamle metoder. Artikkelen fokuserer også på forskjellene mellom genredigering og konvensjonell foredling. I rapporten foreslår Testbiotech flere tiltak når det gjelder bruk av genredigering. De mener det er viktig med åpenhet omkring behandling av søknader. Produkter må merkes for å ivareta bønders og forbrukeres valgfrihet. I tillegg er det nødvendig at staten aktivt involverer ulike samfunnsinteresser i avgjørelser omkring forskning og risikovurderinger av genredigerte GMO-er.

https://gmwatch.org/en/news/latest-news/18818-us-example-shows-why-new-gm-crop-plants-must-be-regulated

http://www.testbiotech.org/en/topic_plants

SAK 2 Forskere i USA kjente til det kinesiske prosjektet med designerbabyer. Forskning.no 02.03.19                                                      I november 2018 ble det kjent at den kinesiske forskeren He Jiankui hadde gjennomført genredigering på menneskelige fostre. Han ble fordømt av en samlet forskningsverden. I etterkant har det kommet fram at flere amerikanske forskere hadde kjent til eksperimentene en god stund i forveien. Flere av dem hadde på et tidlig stadium også vært involvert. Men ingen varslet om He Jiankuis planer, noe de nå prøver å bortforklare. De hevder dessuten at de heller ikke visste hvem de eventuelt skulle varsle til. Dette viser en svikt i det internasjonale regelverket omkring forskning på kanten av forskningsetikken. En professor i jus og forskningsetikk mener at det er behov for et internasjonalt rådgivende organ og felles retningslinjer for hvordan genredigering skal brukes.

https://forskning.no/etikk-genetikk-genteknologi/flere-amerikanske-forskere-visste-om-kinesisk-eksperiment-med-genredigerte-babyer-men-de-varslet-ingen/1300255

Trengs moratorium mot arvelig bruk av genredigering på mennesker? Nature 19.03.19

18 kjente forskere, deriblant Emanuelle Charpentier, en av oppdagerne av CRISPR, går ut med en oppfordring om et globalt moratorium mot bruk av arvelig genredigering på mennesker. Det dreier seg ikke om terapeutisk bruk eller om forskning på menneskelige embryoer i laboratoier, men om anvendelse av genredigering med sikte på å lage et nytt menneske. De 18 foreslår ikke et permanent forbud, men etterlyser etablering av et internasjonalt rammeverk. Innenfor denne rammen kan så nasjonene selv vedta forbud mot bruk av arvelig genredigering på mennesker uten at visse betingelser er innfridd. Den omfattende artikkelen begrunner behovet for et slikt moratorium og reflekterer omkring hva slags betingelser det kan dreie seg om.

https://www.nature.com/articles/d41586-019-00726-5

SAK 3 Framtidas miljøutfordringer. FN, rapport 04.03.19 og NRK.no 27.03.19
Et oppslag på NRK.no omtaler en omfattende FN-rapport 2018/19 som omhandler de utfordringene verden står overfor når det gjelder miljøet. Som første punkt i FN-rapporten nevnes syntetisk biologi. Under samme punkt blir også genredigering og gendrivere omtalt. Rapporten peker på mange fordeler og viktige anvendelsesområder av moderne genteknologi, men understreker sterkt at det er nødvendig med nøye overvåking for å unngå store negative konsekvenser for naturen av den samme teknologien. Rapporten nevner også faren for at genteknologi kan komme ut av kontroll fordi noen metoder er så enkle og lett tilgjengelige.

https://www.unenvironment.org/resources/frontiers-201819-emerging-issues-environmental-concern

https://www.nrk.no/urix/syntetisk-mygg-mot-malaria-_-kan-bli-nytt-miljoproblem-1.14490207

SAK 4 Retting av misvisende informasjon om genmodifisert laks i norsk digital lærebok. Fiskeribladet fiskaren 13.03.19 og 20.03.19. Namdalsavisa 20.03.19
På den nasjonale digitale læringsarenaen (NDLA) som brukes i videregående skole har man siden 2010 kunnet lese:

«Oppdrettslaks fikk i en periode innsatt et gen for menneskelig veksthormon for at de skulle vokse raskere. Dette medførte mange protester, og man gikk over til å bruke gener for veksthormon fra atlanterhavsflyndre.»

Avsnittet på NDLA-plattformen ble nylig oppdaget av oppdrettsnæringen, som mente dette var vranglære. I en artikkel i Fiskeribladet Fiskaren fikk de støtte fra Veterinærinstituttet v/ fagdirektør Brit Hjeltnes som i artikkelen mener denne informasjonen er både tendensiøs og feil.

https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&a=73069&s=20076&p=1630706&x=e1ed742939c7852a5bd934582b04daa7&d=020076201903130787e6b560b960a78f56f6036285e4a8

Etter kritikken i media har NDLA nå endret den aktuelle teksten til følgende:

«Forskere i flere land (også i Norge) jobbet i en periode med å sette inn ekstra gener for veksthormon fra andre organismer i laks for å se om den kunne vokse raskere. Denne forskningen medførte mange protester og hadde ikke støtte fra oppdrettsnæringen. Den genmodifiserte kanadiske/amerikanske oppdrettslaksen, som har ekstra kopier av det naturlige lakseveksthormongenet, er steril og utgjør ingen spredningsfare. Genmodifisert laks har aldri vært salgsvare i Norge.»

https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&x=b10253132310342470b5eda201483a64&d=02007620190320b62c3213c05c3ca368b950ea4b4012b7&p=1630706&s=20076&a=73069

 

NDLA kommenterer saken slik:

«Fiskeribladet har vinklet saken som om fagressursen på NDLA handler om norsk oppdrettslaks. Genforskninga Kristin Bøhle skrev om gikk ikke for seg i oppdrettsøyemed, men i grunnforskning. Det er nå presisert. Slik vi ser det var det ingen faglige feil i saken, men den kunne misforstås. Det er ryddet opp i».

https://web.retriever-info.com/go/?sa=2013418&d=055171201903201be4c9f855e3b729dbe40142c65c71d7&x=5317f4d76c7e381e92697216ac5f7732&p=1630706&s=55171&a=73069

SAK 5 Lov å produsere genmodifisert laks i USA. iLaks 12.03.19
 USAs mat- og legemiddelkontroll, Food and Drug Administration (FDA), har gitt verdens eneste produsent av genmodifisert laks, AquaBounty, tillatelse til å importere sin AquaAdvantage-rogn fra Canada. Dette har vært forbudt siden 2016. Tillatelsen betyr at hele produksjonen nå kan skje i firmaets anlegg i Indiana. Nyheten førte til at AquaBounty-aksjene steg med 120%.

Amerikanske myndigheter gir tillatelse til produksjon av genmodifisert laks i USA – aksjen opp 120 prosent

 

Amerikanske mataktører har blandede følelser om genmodifisert laks. Intrafish 23.03.19

Artikkelen handler om en debatt på en sjømatmesse i Boston etter at AquaBounty fikk tillatelse til å produsere genmodifisert laks i USA. (Betalingsartikkel)

https://www.intrafish.no/nyheter/1736557/amerikanske-mataktorer-har-blandede-folelser-om-genmodifisert-laks