Nytt om GMO 10-2018

I dette nummeret av vårt nyhetsbrev kan du blant annet lese om utviklingen av GMO i afrikanske land og om krav om midlertidig forbud (moratorium)på gen-drivere.

Sake

  1. Nettverkets faglige seminar 20-21.09.18
  2. Bruk av gendrivere. Moratorium mot slik bruk? (3 oppslag)
  3. Norsk landbruk og genredigering (2 oppslag)
  4. Er det riktig å beskrive CRISPR som presis? (2 oppslag)
  5. Om utviklingen av en GM-potet som ikke innfrir
  6. Bioteknologirådets møte om GMO i Afrika
  7. Artikkelserie om GMO i bladet FRI TANKE (4 oppslag)

DIVERSE

SAK 1

Skolerings-og inspirasjonsseminar
20-21.09.18 arrangerte Nettverk for GMO-fri mat og fôr en to-dagers skolerings-og inspirasjonssamling på Kringler gjestegård ved Gardermoen. Temaer var hvilke konsekvenser EU-vedtaket av 25.07.18 kan få for norsk GMO-lovgivning, de nye teknikkenes mulige konsekvenser for økosystem og biodiversitet, og hvordan norske avlsorganisasjoner stiller seg til bruk av genredigering. Foredragsholdere var seniorrådgiver i Klima-og miljødepartementet Casper Linnestad, forsker ved ETH Zürich dr. Angelika Hilbeck, og forskningsleder ved Norsvin og leder av prosjektet GENEinnovative Eli Grindflek. Om lag 30 deltakere fra nettverkets organisasjoner ga uttrykk for at seminaret ga god informasjon og ellers var nyttig. Bildet viser en del av deltakerne på samlingen.
https://www.facebook.com/UtenGMO/photos/a.1370002576391250/1995509930507175/?type=3&theater

SAK 2

Gendrivere kan bli satt ut i Burkina Faso. Teknisk Ukeblad 23.09.18
I Burkina Faso har regjeringen nettopp gitt forskere fra Institut de Recherche en Sciences de la Sante (IRSS) grønt lys til å slippe 10.000 modifiserte mygg ut i naturen i et forsøk på å bekjempe malaria. Utsettingen betegnes som et feltforsøk, men målet er å bruke gendriver-teknologien til å utrydde mygg som overfører malaria. Forskergrupper i Burkina Faso er langt framme når det gjelder forskning på gendrivere, blant annet takket være en støtte på 70 millioner dollar fra Bill og Melinda Gates-fondets Target Malaria-prosjekt. I tillegg kommer forsknings-samarbeid med universiteter i England og Italia. Forskere ønsker å sette gendriver-mygg ut i byen Bana, men det er mange uavklarte spørsmål om gendrivere, og en utsetting skal godkjennes av befolkningen. I artikkelen heter det: «Bana i Burkina Faso en god plassering av episenteret for denne pionerforskningen. En by, hvor innbyggere fremdeles ikke har et ord for gener, men som ikke desto mindre virker som et godt valg for dette forsøket.»
https://www.tu.no/artikler/kan-bli-tiarets-nyttigste-eller-mest-skadelige-forsok-genmodifisering-skal-utslette-malariamygg/446518

Opprop om globalt moratorium mot gendrivere. Boell.de 16.10.18
På verdens matvaredag den 16.10.18 ble det publisert et internasjonalt opprop med krav om moratorium (midlertidig forbud) mot gendrivere. Håpet er at kunnskap om denne invaderende teknologien skal tilflyte alle regjeringer og media innen CBD (Convention on Biological Diversity)  avholder sitt møte i november. Det framgår av oppropet at et stort antall organisasjoner fra hele verden har signert. Flere av nettverkets organisasjoner er blant de som allerede har signert oppropet.
https://www.boell.de/sites/default/files/call-_gene_drives_and_agriculture_.pdf

Norge bør arbeide for et moratorium mot gendrivere. Gmofrimat.no 16.10.18
Norge skal delta på partsmøter for konvensjonen om biologisk mangfold, Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer og Nagoya-protokollen om genressurser i Sharm El-Sheikh i slutten av november. I møte med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen den 16.10.18 ble det overrakt et brev fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr med begrunnelser for hvorfor det haster med å få på plass et moratorium (midlertidig forbud) mot gendrivere og i tillegg få internasjonale retningslinjer for risikovurdering av genredigerte organismer. Utdrag av brevet kan leses på nettverkets hjemmeside:
http://gmofrimat.no/index.php/2018/10/16/moratorium-pa-gen-drivere/

SAK 3

Bør norsk landbruk satse på GMO? Bondelaget.no.01.10.18
Debatten om bruk av GMO og genredigering i norsk matproduksjon går for fullt etter at Bioteknologirådet i 2017 lanserte forslag om å liberalisere genteknologiloven. Nedenfor finnes lenke til radioprogrammet «Landbrukspodden», der leder av Bioteknologirådet Kristin Halvorsen, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes diskuterer temaet.
https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/bor-vi-apne-opp-for-gmo-i-norsk-landbruk-article100557-3805.html

Kommer CRIPR-revolusjonen til Norge? Nibio 16.10.18
Bakteppet for artikkelen er en debatt på Litteraturhuset i Oslo. De forskjellige paneldeltakere har ulike svar på spørsmålet om CRISPR kommer til Norge. En av paneldeltakerne var professor ved universitetet i Umeå Stefan Jansson, som i 2016 serverte egenprodusert CRISPR-brokkoli under et radioprogram Sverige. Temaer som bærekraft, selskapenes monopol, handelskomplikasjoner og forbrukertillit ble drøftet. Fra forskerhold blir det hevdet at dagens regulering av GMO er foreldet, og i den sammenhengen kritiseres EU-dommen av 25.07.18, som slår fast at genredigerte organismer, deriblant CRISPR-mutanter skal reguleres som GMO. Andre er fornøyd med dommen.
https://www.nibio.no/nyheter/kommer-crispr-revolusjonen-til-norge

SAK 4

CRISPR-teknologien er mer presis. Morgenbladet 05.10.18
(se Nytt om GMO 9-2018, sak 2, for starten på denne saken)
I denne artikkelen får filosof Sven Anders Noer Lie svar fra professor ved Universitetet i Oslo Nils Chr. Stenseth, seniorforsker ved Veterinærhøgskolen og medlem i Bioteknologirådet Arne Holst-Jensen, og leder i Bioteknologirådet Ole Johan Borge. Forfatterne mener at Noer Lie tar feil når han hevder at «en essensialistisk forståelse av gener og genenes funksjon ble empirisk undergravd ved årtusenskiftet». Men de gir Noer Lie rett i at gener samvirker på ulike måter, og at det gjør det vanskelig å overskue effekten av gitte genetiske endringer. Men om man krever total kunnskap om forutsigbarhet om alle mulige utfall, blir resultatet lett handlingslammelse, hevder de. Forfatterne viser videre til at før en genredigert organisme eventuelt settes ut i naturen, vil endringene bli vurdert, ikke minst opp mot forventet effekt av genredigeringen. Dette sikrer at vesentlige utilsiktede effekter blir avdekket.
https://morgenbladet.no/ideer/2018/10/ja-crispr-teknologien-er-mer-presis

Det må være presis bruk av «presis» om CRISPR. Morgenbladet 19.10.18
Filosof Sven Anders Noer Lie svarer forfatterne av artikkelen ovenfor. Han mener Stenseth & co gjør det lett for seg når de, uten å argumentere for det, gjentar at det er korrekt å bruke begrepet «presis» om metoden CRISPR. Det er greit, som Stenseth & co. gjør, å påstå at CRISPR-teknologien er mer presis enn de gamle GMO-teknikkene. Men å si at CRISPR-teknikker gir oss en presis teknologi av denne grunn, er ikke korrekt, hevder Noer Lie. Han viser i den sammenheng til stadig nye publikasjoner som viser at usikkerhet og utilsiktede konsekvenser ved bruk av CRISPR er langt mer omfattende enn først antatt. Noer Lie mener at det er misvisende å hevde at «det finnes sikre metoder for å avdekke utilsiktede effekter»
https://web.retriever-info.com/go/?p=1630706&a=73069&x=ebce5d77c34e6d2c843223265b59d65a&s=55126&d=0551262018101963550769&sa=2013418

SAK 5

Hvorfor en GM-potet ikke innfrir. Sustainablepulse.com 09.10.18
Caius Rommens var tidligere direktør hos Simplot og teamleder hos Monsanto. Han forteller at han omtrent aldri forlot laboratoriet mens han forsket på poteten. Han mener hans store feil var at han trodde at teoretisk kunnskap var nok til å kunne forbedre poteten. Han sier i intervjuet: «We believed that the essence of life was a dead molecule, DNA, and that we could improve life by changing this molecule in the lab. We also assumed that theoretical knowledge was all we needed to succeed, and that a single genetic change would always have one intentional effect only.» Rommens viser til at Simplot-poteten i praksis har vist seg å ha dårligere kvalitet enn den konvensjonelle både når det gjelder næringsinnhold, dyrkings-og lagringsegenskaper.GM-poteten har også dårlig stabilitet. Han forteller i tillegg om kritikkverdige opplegg for risikovurderinger og godkjenning av Simplots GM-potet. Rommens blir intervjuet i forbindelse med at han nå har gitt ut boka «Pandora’s Potatoes: The worst GMOs» (lenken nedenfor er ikke klikkbar og må kopieres inn i adressefeltet til nettleseren)
https://preview.mailerlite.com/m5b5g7/998536712177063924/p7a2/

SAK 6

Møte om GMO i Afrika. Bioteknologirådet 16.10.18
Den 16.10.18 arrangerte Bioteknologirådet et åpent debattmøte om GMO i Afrika. Innledere var professor ved NMBU Trine Hvoslef-Eide, stipendiat ved NMBU Ida Tarjem, leder for unge bønder i World Farmers Organisation og koordinator for unge bønder i Uganda Denis Kabiito, og forsker ved Sveriges landbruksuniversitet Klara Fisher. Hvoslef-Eide og Tarjem mente at GMO kunne være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet for å bedre matsituasjonen i Afrika, og at afrikanske bønder var positive til GMO. Kabiito mente at en effektivisering av matproduksjonen må ta utgangspunkt i den kompetansen og de variantene av kulturplanter som finnes i lokaltilpasset landbruk i Afrika, og at afrikanske bønder selv må ha styringen når det gjelder å ta i bruk nye teknologier. Konferansen ble strømmet, og opptaket følger som lenke.
http://www.bioteknologiradet.no/2018/10/her-er-video-fra-motet-om-gmo-i-afrika-16-10/

SAK 7

Artikkelserie om GMO i FRI TANKE. Fritanke.no, september 2018
FRI TANKE er bladet til Norsk Humanetisk Forbund. Bladet har i høst presentert en serie artikler om bruk av genmodifisering i matprodukjsonen, der ulike aktører er intervjuet. Bidragsytere er seniorforsker og medlem av Bioteknologirådet Arne Holst-Jensen, daglig leder av Nettverk for GMO-fri mat og fôr Aina Bartmann, og forskningsleder ved GenØk Odd-Gunnar Wikmark. Lenke til artiklene finnes nedenfor.
https://fritanke.no/reportasje/bakgrunn/hvorfor-er-det-greit-a-genredigere-mennesker-men-ikke-planter/19.10891

https://fritanke.no/reportasje/bakgrunn/nettverk-for-gmo-fri-mat-og-f-r-er-ikke-prinsipielt-imot-gmo/19.10892

https://fritanke.no/reportasje/nyheter/hva-er-egentlig-forskerne-enig-om-nar-det-gjelder-gmo/19.10904

.Øystein Heggdal går sterkt ut mot Bartmann og Wikmark  Fritanke 10.10.18
Etter at artikkelserien med intervjuene hadde stått på trykk publiserte FRI TANKE en artikkel av agronom Øystein Heggdal der han kommer med flengende kritikk av Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmark. Lenke til artikkelen:
https://fritanke.no/debatt/at-norge-fortsatt-er-gmo-fritt-er-en-underrapportert-miljoskandale/19.10914

Nettverkets kommentar
Nettverket mener Heggdal bygger sin kritikk på feilaktig grunnlag. Han tillegger nettverket holdninger og argumenter som nettverket ikke kjenner seg igjen i. En videre debatt på et slikt usaklig grunnlag blir meningsløs, og nettverket ser derfor ikke noen grunn til å svare Heggdal. Hans kritikk publiseres i nyhetsbrevet slik at han kommer til orde, og slik at folk kan lese og vurdere selv.

DIVERSE

Selskapet AquaBounty får millionlån til produksjon av GM-laks. iLaks 17.10.18
Verdens eneste produsent av genmodifisert laks, AquaBounty, opplyser i en pressemelding at de har mottatt et byggelån på 12,5 millioner kroner. Lånet skal brukes til å ferdigstille et produksjonsanlegg nord for Nova Scotia i Canada. Anlegget skal produsere 250 tonn laks årlig. Fra før av produserer selskapet genmanipulert laks i Panama.
https://ilaks.no/aquabounty-far-millionlan-til-finansering-av-landbasert-anlegg-for-genmodifisert-laks/

Genmodifiserte virus som biologiske våpen? Dagbladet 16.10.18.
(Uten abonnement må tilgang kjøpes til denne artikkelen)
I det anerkjente tidsskriftet Science hevder en gruppe på fem forskere at det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon i skjul utvikler en «hær» av insekter som kan settes inn for å spre genmodifiserte virus i fiendens åkrer, og slik bidra til å ødelegge matforsyningen. Dette kan oppfattes som et forsøk på å utvikle biologiske midler for fiendtlige formål, hvilket – hvis dette stemmer – utgjør et brudd på konvensjonen om biologiske våpen, skriver de fem forskerne, som blant annet arbeider ved Max Planck-instituttet og Freiburg-universitet i Tyskland, samt Universitetet i Montpellier i Frankrike. Forskerne bak Pentagon-programmet avviser anklagene og hevder at dette utelukkende skal brukes for å sikre matforsyningen, i tilfelle for eksempel tørke, frost eller sykdom i maisåkeren.
https://www.dagbladet.no/nyheter/pentagon-forsker-pa-insekter-som-kan-spre-virus-mistenkes-for-a-utvikle-biologisk-vapen/70314171

Saker til orientering

Tips til saker: Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen