Nytt om GMO 9 – 2018

Er problemet med moderne bioteknologi  at den baserer seg på en foreldet oppfatning av gener og genenes funksjon, at ett gen fører til en egenskap? Det hevder filosof Svein Anders N.Lie i en kronikk i Morgenbladet. Lie skriver at dersom man legger til grunn en alternativ oppfatning handler ikke presisjon først og fremst om hvor presist man er i stand til å plassere et gen i genomet, men om kunnskap om hvordan genet samvirker med andre gener, og hvordan den endrete organismen fungerer i møte med sine omgivelser. Du kan lese hele kronikken under sak 2 i dette nyhetsbrevet.
Nytt om GMO 9-2018, 19.09.18

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen: 1. Nettverket på konferanse i Berlin

2.           Kavliprisen og EU-dommen om regulering av genredigering  (3 oppslag)

3.           Genredigering og naturlig mutasjon

4.           Patent-etikk

5.           Mer trøbbel for Monsanto/ Bayer (3 oppslag)

6.           Soyaproduksjon i Norge?

7.           Allergifri hvete?

SAK 1   Nettverket på konferanse i Berlin. Gmofrimat.no 10.09.19 Fra 5. til 7. september deltok tre representanter fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr på en internasjonal konferanse arrangert av den europeiske organisasjonen GMO-free Regions. EU-dommen om regulering av de nye genteknologiene var sentralt tema, og det var enighet om at dommen var en styrke for forsvarlig bruk av genteknologi og for det europeiske GMO-samarbeidet. Konferansen er omtalt på nettverkets hjemmeside, der det også finnes lenke til en uttalelse (deklarasjon) som ble vedtatt ved konferansens avslutning. http://gmofrimat.no/index.php/2018/09/10/samarbeidet-i-europa-er-styrket/

SAK 2 CRISPR-forskere fikk Kavliprisen. Kritiserte EU-dommen. Forskning.no 05.09.18 Forskerne som fikk Kavli- prisen mener det er feil å regulere CRISPR-metoden på samme måten som de gamle GMO-ene dersom metoden bare brukes til å redigere i organismers genom uten å sette inn fremmed DNA. De hevder i et intervju på Universitetet i Oslo at EU-politikerne helt klart har misforstått teknologien deres. Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, blir intervjuet i samme oppslag. Hun hevder at akademikere har et annet syn på moderne bioteknologi enn det politikere og allmennheten har. https://forskning.no/biologi-bioteknologi-dna/kavlipris-vinnere-mener-eu-domstolen-har-misforstatt-crispr/1230578   Norsk professor mener EU-dommen vil hindre forskning. Aftenposten 04.09.18 Professor Nils Chr. Stenseth hevder at EU-domstolen bygger på et foreldet regelverk når den har vedtatt at genredigerte GMO-er skal reguleres etter det samme regelverket som de gamle GMO-ene. Han mener at regelverket ikke tar høyde for CRISPR-metodens presisjon. Med vedtaket i EU-domstolen mener han at et stort hinder har kommet i veien for anvendelsen av CRISPR, og dermed også for forskning som kan komme til å gi anvendbare resultater der metoden brukes. Han peker likevel på at en grundig vurdering og debatt om medisinsk-etiske utfordringer og mulige økologiske konsekvenser alltid bør følge store nyvinninger innen gen- og bioteknologien. https://www.aftenposten.no/viten/i/jPEdke/Kavli-pris-for-forskning-som-hindres-av-lovverket   Er det riktig at CRISPR er så presis? Morgenbladet 14.09.18 Filosof Svein Anders Noer Lie, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, utfordrer Stenseth (se ovenfor) og flertallet i BTR ved å stille spørsmål ved selve grunnlaget for å hevde at CRISPR er presis. Han mener at problemet med moderne bioteknologi er at den baserer seg på en foreldet oppfatning av gener og genenes funksjon, at ett gen fører til en egenskap. Legger man til grunn en alternativ oppfatning handler ikke presisjon først og fremst om hvor presist man er i stand til å plassere et gen i genomet, men om kunnskap om hvordan genet samvirker med andre gener, og hvordan den endrete organismen fungerer i møte med sine omgivelser. Noer Lie kritiserer også Stenseth og rådets flertall for ikke å legge vekt på det store omfanget genredigering kan få. Til slutt peker Noer Lie på at skillet mellom vitenskap og politikk/etikk er under press. «Vitenskapsfolk verden over går i store demonstrasjonstog for å verne om vitenskapens integritet. Samtidig reiser stadig færre seg mot en prosess hvor vitenskap veves stadig tettere inn i økonomi og teknologisk innovasjon», hevder han. https://morgenbladet.no/ideer/2018/09/er-det-riktig-si-crispr-teknologien-er-mer-presis

SAK 3 Forskjeller mellom genredigering og konvensjonell avl. Testbiotech 02.07.18 I en felles publikasjon fra tyske reguleringsmyndigheter (tilsvarende vårt Mattilsyn) og representanter fra amerikansk biotekindustri slås det fast at det er signifikante forskjeller mellom genredigerte GMO-er og mutanter framkommet ved konvensjonell avl. Forskjellene kan også observeres i tilfeller der ikke noe fremmed DNA er satt inn. Artikkelen forklarer hva forskjellene består i, og hevder at hvis tilstrekkelig informasjon blir frigitt av produsenten, vil en genredigert GMO kunne identifiseres på samme måte som andre GMO-er. Artikkelen har en lenke til selve publikasjonen. https://www.testbiotech.org/en/node/2224

SAK 4 Blir etiske spørsmål vurdert når det gjelder patenter? Forskning.no 06.09.18 I følge patentloven skal Norge ha en etisk nemnd for patenter. Men forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Anders Braarud Hanssen, hevder at den er ikke-fungerende og kun eksisterer på papiret. En av utfordrsingene med å få nemnda til å fungere er at den siden opprettelsen i 2008 har manglet et fungerende mandat. Braarud Hanssen mener at den norske patentnemnda burde være et naturlig virkemiddel å bruke når det er tvil om samfunnsmessige og etiske spørsmål i forhold til patenter, særlig innenfor nye teknologier. «Nemnda kunne blant annet synliggjøre for offentligheten sentrale prinsipielle etiske spørsmål som representerer et demokratisk problem. Et innblikk i hvordan forskningsfronten innen bioteknologi utvikler seg, vil ofte vise åpenbare samfunnsmessige og etiske utfordringer. Det ville være rart hvis ikke dette også kom frem i patentene det søkes om», sier Braarud Hanssen. Han viser til eksempler som genmodifiserte mus og utrydding av sykdomsfremkallende mygg. https://forskning.no/partner-bioteknologi-de-nasjonale-forskningsetiske-komiteene/hvor-blir-det-av-de-etiske-sporsmalene-om-patenter/1230571

SAK 5   Nytt Monsanto-tap i retten. San Fransisco Cronicle 15.08.18 Høyesterett i California har avvist en klage fra Monsanto på at glyfosat, hovedbestanddelen i deres herbicid Roundup, er plassert på en liste over stoffer som kan være kreftfremkallende. https://www.sfchronicle.com/news/article/Monsanto-loses-another-court-case-over-its-widely-13159459.php   Monsantos sak mot AVAAZ avvist av retten. Naturpress 07.09.18 Monsanto saksøkte tidligere i år kampanjeorganisasjonen AVAAZ, med krav om at de skulle utlevere alt strategisk materiale, informasjon og dokumentasjon fra kampen mot glyfosat. Det gjaldt blant annet navn og e-postadresser til millioner av mennesker over hele verden som har signert kampanjer rettet mot selskapet. Saken ble avvist. I følge en uttalelse fra AVAAZ uttalte dommeren ikke bare at Monsantos krav var “irrelevante”, men at de prøvde å avskrekke alle bevegelser som ville kjempe for å gjøre verden til et bedre sted. http://naturpress.no/2018/09/07/avaaz-monsanto-1-0-naeringsgigantens-sak-mot-ngo-avvist/   Bayer reduserer sine inntektsprognoser. Sustainable pulse 06.09.18 Blant annet på grunn av den internasjonale debatten om at glyfosat har kreftfremkallende virkning har Bayer redusert sine framtidige prognoser for inntjening. Det tyske selskapet har nylig kjøpt opp amerikanske Monsanto, som produserer plantevernmiddelet Roundup, der glyfosat er en viktig bestanddel. https://sustainablepulse.com/2018/09/06/bayer-slashes-earnings-forecast-over-rise-in-roundup-cancer-

SAK 6 Denofa går inn i norsk soya-produksjon. Landbruk 24  28.08.18 Denofa AS, som er Norges ledende soyaimportør og som produserer protein til dyrefôr, går inn i Foods-of-Norway-satsingen for en norsk proteinproduksjon. – Vi ønsker å være med i utviklingen av en ny norsk proteinindustri. Norge har gode muligheter til å utvikle protein til dyrefôr i kommersiell skala basert på norske bioressurser fra land og hav, sier Bjørn Rask Thomsen, administrerende direktør i Denofa AS https://landbruk24.no/soyaimportor-satser-pa-norsk-proteinindustri/

SAK 7   Mulig å lage allergifri hvete? Aftenposten.no 29.08.18 Forskere ved NMBU og Universitetet i Oslo har tro på at man kan fjerne eller endre de genene i hvete som forårsaker cøliaki. Dette kan gjøres med genredigering eller tradisjonell foredling. Ved UiO har de påvist at spesielt én aminosyresekvens setter i gang immunreaksjoner hos cøliakipasienter. Forandring eller fjerning av genene i hvete som koder for gluten med denne sekvensen vil kunne gi hvetesorter som pasienter med cøliaki vil tåle. Ved NMBU har de arbeidet med å kartlegge hvetens genom, som er svært komplisert. Dette arbeidet er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science. https://www.aftenposten.no/viten/i/A2Vj53/-Ett-skritt-narmere-allergifri-hvete?

Copyright © 2018 Nettverk for gmo-fri mat og fôr, All rights reserved. Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprette av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Tips om nyheter mottas med takk. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no Our mailing address is:

Nettverk for gmo-fri mat og fôr

Schweigaards gate 34F

Oslo, 03 0191

Norway

Add us to your address book

Want to change how you receive these emails? You can update your preferences or unsubscribe from this list.