Nytt om GMO -nummer 5/6 – 2018

I dette siste nyhetsbrevet før sommeren kan du blant annet lese om hva som skjer på forskningsfronten når det gjelder genredigering, debatt om GMO i Spania og nye oppdrag for Vitenskapskomiteen i Norge

Catalonia 2018 1El presidente 2

  1. Innspill til Bioteknologirådets forslag til endring av genteknologiloven (2 oppslag)
  2. Ulike syn i Danmark og Sveits, spesielt på føre-var-prinsippet (2 oppslag)
  3. GMO i Afrika (2 oppslag)
  4. GMO i Spania (2 oppslag)
  5. Nytt fra genredigeringens forskningsfront (3 oppslag)
  6. Er tukling med skaperverket noe nytt?
  7. VKM skal vurdere risiko og konsekvenser ved bruk av GMO (2 oppslag)

Diverse
SAK 1
Nettverkets innspill til forslag om endring av genteknologiloven. Gmofrimat.no, 04.05.18 På sin hjemmeside oppsummerer nettverket: «Nettverk for GMO-fri mat og fôr mener det ikke er behov for å endre den norske genteknologiloven. Loven gir rom for en fleksibel og effektiv regulering også av de nye genredigerte GMO-ene.  Det er imidlertid viktig at retningslinjene for godkjenning oppdateres i takt med den teknologiske utviklingen. Det bør settes av ressurser til styrket informasjon og brukerveiledning.» http://gmofrimat.no/wp-content/uploads/2018/05/Genteknologiloven-innspill-fra-Nettverk-for-GMO-fri-mat-og-fôr_04.05.18.pdf
Innspill til Bioteknologirådet (BTR) sitt forslag om endring av genteknologiloven. Bioteknologirådet.no 31.05.18 Det har kommet 46 innspill til BTR sitt forslag til endring av genteknologiloven. 33 innspill kommer fra organisasjoner / bedrifter, 13 fra privatpersoner / uavhengige fagpersoner. Alle innspillene er tilgjengelige på BTR sin hjemmeside (lenken nedenfor). Oversikt over innspill finnes til slutt i oppslaget. http://www.bioteknologiradet.no/2018/04/genteknologiloven/
SAK 2
CRISPR bør unntas fra GMO-lovgivningen. Forskning.no 09.05.18 I en omfattende dansk artikkel fremhever to forskere (Jansson – Universitetet i Umeå og Palmgren –  Københavns Universietet) de mange fordelene de ser ved å bruke CRISPR i planteforedling. De konkluderer med at GMO-lovgivningen bremser en utvikling som kunne bidratt til å redde verdens matvarekrise, og mener at CRISPR ikke bør omfattes av GMO-lovgivningen. https://forskning.no/genmodifisert-mat-trygg-mat-landbruk-planteverden-genteknologi/2018/05/kan-gmo-redde-verden   Den etiske komitéen i Sveits: Genredigerte organismer må reguleres som GMO. TWN Biosafety Info 11.06.18 Den etiske komitéen foretar en omfattende drøfting av føre-var-prinsippet. Med tilvisning til dette prinsippet konkluderer komitéen at genredigering må underlegges GMO-lovgivningen. Begrunnelsen er den store graden av usikkerhet når det gjelder miljøkonsekvenser knyttet til bruken av de nye genredigeringsteknologiene. Det dreier seg blant annet om manglende kunnskaper omkring effekter i komplekse økosystemer. Det vises til at små endringer i DNA potensielt kan føre til omfattende ødeleggelser. http://www.ekah.admin.ch/fileadmin/ekah-dateien/dokumentation/veranstaltungen/Veranstaltung_7._Mai_2018/EKAH_Broschu__re_Vorsorge_Umweltbereich_e__18_Web_V2.pdf
SAK 3
Er GMO løsningen for framtidas matproduksjon i Afrika? Nationen 11.05.18 Masterstudent Ida Tarjem har bodd fire måneder i Kenya. I forbindelse med en masteroppgave har hun pratet med bønder, forskere, beslutningstagere og organisasjoner fra store deler av Øst-Afrika om deres holdning til GMO. Mange pekte på at ytre interesser har bremset utviklingen og hindret bruk av ny teknologi. På denne bakgrunn hevder Tarjem at Afrika er den delen av verden der ny genteknologi i stor grad kan bidra til positiv utvikling innen matproduksjonen. Hun peker spesielt på at Europas strenge GMO-lovgivning har påvirket afrikansk landbruk negativt når det gjelder muligheten til å ta teknologiene i bruk. I følge Tarjem må hvert land på selvstendig grunnlag få ta en avgjørelse om bruk av GMO. (samme sak er omtalt i Nytt om GMO 4-2018) https://web.retriever-info.com/go/?s=55017&sa=2013418&p=1630706&d=05501720180511204534&a=73069&x=200dfba1bd2b9ef002d66014db205f83   Afrikas matsuverenitet er under press. Afsafrica.org, mai 2018 AFSA er en bred allianse av sivile samfunnsaktører som arbeider for matsuverenitet og agroøkologi i Afrika. I en uttalelse viser alliansen til dokumenterte negative i erfaringer med GMO i Sør-Afrika, Burkina Faso og Sudan. I artikkelen viser AFSA til at de bioteknologiske selskapene urettmessig hevder at de dårlige erfaringene skyldes anti-GMO-aktivisme. Alliansen mener at Afrika nå står i fare for å bli raidet av de store selskapene, og at disse spesielt prøver å bli fritatt fra ansvar for eventuelle negative konsekvenser av GMO. Selskapene motarbeider også regler for merking av GM-mat og fôr. AFSA har 35 medlemsnetteverk som er aktive i 50 afrikanske land, og omfatter blant annet afrikanske matprodusenter, ngo-nettverk og urfolksorganisasjoner, samt andre grupper som støtter alliansens holdning og virksomhet. http://afsafrica.org/wp-content/uploads/2018/05/Seeds-of-Neo-Colonialism-AFSA-Statement-752018-1.pdf
SAK 4
Studietur i Spania. Gmofrimat.no Spania er det eneste landet i Europa som dyrker GMO i noe omfang. Fem representanter fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr gjennomførte i begynnelsen av mai en studietur til Catalonia og Aragon, der det dyrkes GM-mais (MON810). Problemene med sameksistens GMO/ ikke-GMO er store i disse områdene, noe som fører til at det GMO-frie kommer på vikende front. Små bonde-kollektiv blir kjøpt opp av store selskaper, som skaffer seg kontrollen over alle leddene i produksjonen, slik at den eneste løsningen for bøndene blir å legge om til GMO. http://gmofrimat.no/index.php/2018/05/11/store-problemer-med-gmo-i-spania/   Hvordan Spania ble et GMO-land. FN-universitetet, desember 2013 I en artikkel fra FN-universitetet tilbake fra 2013 drøftes årsakene til at Spania ble det landet i Europa som hittil dyrker GMO. I følge artikkelen hadde (og har? red.anm.) Spania spesielt lite motstandskraft mot presset fra de store multinasjonale selskapene. Artikkelen drøfter hvorfor Spania og Frankrike, som er under den samme EU-lovgivningen når det gjelder GMO, kan ende opp så forskjellig i praksis. Spania har ligget åpent for GMO-lobbying, mens Frankrike har nedlagt forbud mot dyrking. Svake landbruksorganisasjoner og svak sosial mobilisering i Spania blir tillagt mye av forklaringen. https://ourworld.unu.edu/en/why-and-how-spain-became-the-eus-top-grower-of-gmos     SAK 5
Celler som lar seg genredigere kan også ha økt risiko for å utvikle kreft. STAT, Boston globe media, 11.06.18 Det vises til to uavhengige forskningsprosjekter, publisert i tidsskriftet Nature Medicine. Den en ene studien er fra Karolinska instituttet i Stockholm, den andre fra Novartis. I de omtalte studiene fant forskere at celler som får genomet vellykket redigert med CRISPR-Cas9 også har økt sjanse for å utvikle tumorer. I følge forskere ved Karolinska kan dette gjøre «genredigerte celler til tikkende bomber». En CRISPR-forsker ved Massachusetts Medical School mener at funnene bør tas på alvor, men at dette ikke er en «deal-breaker» for CRISPR-terapier. www.statnews.com/2018/06/11/crispr-hurdle-edited-cells-might-cause-cancer
Celler forsvarer seg mot CRISPR og kreft på samme måte. New York Times 12.06.18 Og så denne artikkelen omtaler funnene som er gjort ved Karolinska og hos Novartis. Artikkelen forklarer sammenhengen mellom bruk av CRISPR og økt risiko for kreft slik: En celles forsvar mot kreft styres av et gen, p53. Det samme genet forsvarer cellen mot å bli genredigert med CRISPR. Celler med effektivt p53-gen vil ha de beste forutsetninger for å motstå genredigering. Celler med mindre effektivt eller manglende p53-gen vil lettere la seg genredigere, men vil også være mer utsatt for å utvikle kreft. Forskerne mener likevel at dette ikke rokker ved CRISPR som en lovende teknologi, den er bare litt vanskeligere å gjennomføre. De mener at reaksjoner på børsen er overdrevet. Men de er enige om at funnene deres gir noen bekymringer omkring bruken av CRISPR i behandling av mennesker, og at det trengs mer forskning. https://www.nytimes.com/2018/06/12/science/crispr-cancer-gene-editing.html
GenØk forsker på biosikkerhet ved genredigering. Genok.no, Årsrapport 2017 På side 7 i årsrapporten fra GenØk for 2017 finner vi en oversikt over forskningsinstitusjonens tre prosjekter som omhandler genredigering. Et prosjekt omhandler GMOmics, som går ut på å undersøke hvilke endringer genredigering medfører i cellenes funksjoner og i hele organismer. Et annet prosjekt undersøker «off-target»-hendelser samt potensielle utilsiktede effekter av genomredigering og syntetisk biologi. Det tredje forskningsprosjektet tar sikte på å forstå tre biologiske aspekter av CRISPR-redigerte planteceller: 1) effektivitet og funksjon av CRISPRsystemet i planter; 2) potensielle mutasjoner uten mål- og metabolske forstyrrelser; 3) potensielle biosikkerhetsproblemer knyttet til metabolske forandringer http://genok.no/wp-content/uploads/2018/05/Årsrapport17.pdf
SAK 6
Ja til tukling med skaperverket, og til GMO. Aftenposten 23.05.18 Kommenterende journalist Joacim Lund i Aftenposten tar for seg spørsmålet om hva som er naturlig og hva som ikke er det i maten vi spiser. Han mener GMO er en naturlig fortsettelse av den veien landbruket i århundrer har vandret når det gjelder foredling av arter, og at GMO kan være til stor nytte på en klode med nye klima-utfordringer.  Han hevder at GMO-motstand skyldes manglende evne til å sette seg inn i nytt tankegods, og oppfordrer alle til å lytte til vitenskapen. Selv lener han seg på forskere ved Københavns Universitet og GMO-tilhengeren (tidligere motstander) Mark Lynas. (Uten abonnement på Aftenposten må tilgang til denne artikkelen kjøpes) https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VRMaGV/Ja-til-tukling-med-skaperverket-Jo-til-GMO–Joacim-Lund
SAK 7
VKM (Vitenskapskomitéen for mattrygghet) skal vurdere risiko forbundet med GMO. Vkm.no VKM har på eget initiativ startet et prosjekt omkring hvilke konsekvenser bruk av genomredigerte planter og dyr i matproduksjon kan ha for helsa til mennesker og dyr, dyrevelferd og biologisk mangfold. I prosjektet vil VKM kartlegge og beskrive ulike genomredigeringsteknikker som brukes til planteforedling og husdyravl – både landdyr og fisk – og på mikroorganismer. Det vil bli lagt vekt på organismer og endringer som er relevante for norske forhold, og man vil se nærmere på utfordringer knyttet til risikovurdering av slike inngrep. Spesiell oppmerksomhet vil bli rettet mot spredning og sporbarhet av organismene. Både genetiske og epigenetiske endringer skal studeres. Prosjektet skal etter planen skal være ferdig i andre kvartal 2019. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/genomredigerteorganismermuligekonsekvenserformattrygghetogbiologiskmangfold.4.be2e8d4163dc6663c97c81.html   Oppdrag fra Mattilsynet til VKM. Mattilsynet.no, 06.06.18 Mattilsynet ber VKM om å gjøre vitenskapelige vurderinger av helserisiko, landbruksrelatert miljørisiko og sameksistens for genmodifisert mat og fôr som søkes godkjent i EU. I oppdraget de har gitt til VKM ønsker Mattilsynet spesielt en vurdering av om det er særnorske forhold som tilsier en annen risiko i Norge enn i andre land. Det er videre viktig at VKM gjør sine vurderinger parallelt med vurderingene som gjøres i EU. På den måten legger vi til rette for norsk påvirkning, og for at Norge skal kunne oppfylle EØS-forpliktelsene på dette området. Oppdraget har derfor en tidslinje som VKM skal arbeide etter. Første skritt er en høringsrunde med frist 20.06.18. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/genmodifisering/vkmbestilling_vitenskapelige_vurderinger_av_genmodifisert_mat_og_for.30971?utm_campaign=Nyhetsbrev&utm_medium=Epost&utm_source=Mattilsynet&utm_term=VKMbestilling_Vitenskapelige_vurderinger_av_genmodifisert_mat_og_fr&utm_content=Vann%2C_Genmodifisering%2C_Genmodifisering_GMO

DIVERSE
Trumps handelspolitikk kan skape soya-trøbbel. Nationen 08.05.18 Flom og tørke i Argentina og bråstopp i kinesisk import av amerikanske soyabønner som følge av USA’s tollmurer skaper nye bølger i verdens soyamarked. Kineserne vil nå trolig hente soya fra Brasil og Canada, det samme markedet som Norge (Denofa) nå henter sin GMO-frie soya fra. Dette kan få prisen på soya fra dette området til å fyke i været. Det er ikke et alternativ for Norge å importere fra USA, siden det der ikke produseres GMO-fritt https://web.retriever-info.com/go/?s=55017&sa=2013418&x=a532598bcd381f848b0edba566a70408&p=1630706&d=05501720180508204371&a=73069
Nytt om potet og tørråte-resistens. Isaaa 23.05.18 En studie fra Universietet i Wageningen, Nederland viser at en kombinasjon av GM-potet (cisgen) og agronomiske metoder ga som resultat en reduksjon på opptil 90% i tørråteangrep på potet. En annen ikke-modifisert potetsort med naturlig resistens mot tørråte ga samme resultat som den genmodifiserte når de ble dyrket på samme måte. (Artikkelens overskrift nevner bare den genmodifiserte varianten, red.anm.) http://www.isaaa.org/kc/cropbiotechupdate/article/default.asp?ID=16467