Genredigering på Havbruk2018

Konferansen Havbruk 2018 samler i disse dager over 560 personer fra forskning, næringsliv og forvaltning. Daglig leder Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr var invitert for å delta i paneldebatt om genredigering. Bartmann holdt først en innledning der hun redegjorde for Nettverkets vurderinger rundt spørsmål om genredigering i matproduksjonen.  Tillit og åpenhet Paneldebatt 20180419_100711

Nettverket mener norske forskningsmiljøer må styrkes. Det gjelder både forskning på konkrete bruksområder og grunnforskning på langsiktige konsekvenser for økosystemer og for dyrs og menneskers helse.

Det er viktig at genredigering ikke blir brukt som en sovepute i forhold til bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Dersom man for eksempel satser på å ta i bruk steril laks må likevel problemene med rømming løses. Det er heller ikke en bærekraftig løsning å bruke genredigering til å flytte «fôrproblemet» opp på land der kampen om arealer allerede er hard. Norsk landbruk og havbruk har en felles utfordring med å skaffe kortreiste, bærekraftige proteinkilder.

Vi er overbevist om at åpenhet og tillit vil være helt avgjørende for om GMO vil bli akseptert av forbrukere og matprodusenter. Sporing og merking av produkter er derfor nødvendig av hensyn til forbrukernes rett til å gjøre informerte valg. Sporing er også nødvendig for overvåking av økosystemene.

Neste generasjons GMO-er, inkludert genredigerte organismer, må reguleres gjennom genteknologiloven som i dag. Dagens lov gir mulighet for å stille ulike krav til ulike typer GMO-er. Vi mener derfor loven kan praktiseres med stor grad av fleksibilitet, og at den er godt egnet til å regulere produkter som er framkommet gjennom de nye genteknologiske metodene.