Ny studie: Stor forskjell på GMO-mais og konvensjonell mais

Nytt studie viser til store forskjeller mellom GMO-maisen NK603 og tilsvarende GMO-fri mais. Forfatterne sier funnene utfordrer utsagn om at GMO-typen er funksjonelt ekvivalent med GMO-frie sorter.

Opprinnelig publisert hos Genøk, oversatt av Sara Andersen Vågenes.

En ny studie ledet av Dr Michael Antoniou ved King’s College London beskriver hvordan effekten av genmodifisering påvirker oppbygningen av den gen-modifiserte Roundup-resistente GMO-maisen, NK603. Analyse av proteiner og små molekyler viste store forskjeller i oppbygningen av NK603 og dens ikke-modifiserte moderplante. Resultatene viste ikke bare forstyrrelser i energiutnyttelse og oksidativt stress (skader i celler og vev fra oksygen), men bekymringsverdig store økninger i enkelte stoffer (polyaminer).

Enkelte av polyaminene som ble funnet i GMO-sorten (putrescine og cadaverine) kan ha giftige virkninger. For eksempel øker de effekten av histamin, som gir økt styrke til allergiske reaksjoner. I tillegg brukes begge polyaminene i dannelsen av carcinogene stoffer kalt nitosaminer; et carcinogent stoff er betegnelsen på stoff som er kreftfremkallende ved feil bruk eller i store mengder.

Gjennomgående slår funnene i studien tilbake på industriens utsagn om at NK603-maisen er «funksjonelt ekvivalent» med GMO-frie maissorter. Funnene tilsier derimot at grundigere forskning er nødvendig, for å kunne evaluere om NK603 er trygt å konsumere både direkte som fôr for husdyr eller indirekte av mennesker. Slike undersøkelser bør også gå over lenger tid, for å sikre seg mot ukjente langtidseffekter.

At sorten overlever bruk av Roundup, et av verdens vanligste ugressmidler, gir den et sterkt konkurransefortrinn fra andre sorter. NK603 er i dag godkjent som fôr i både EU og USA.

Hovedfunn i rapporten:

  1. totalt fant studien signifikante endringer i 117 proteiner og 91 små molekyler i NK603 av GMO modifiserings-prosessen.
  2. Modifiserings-prosessen bidro mest i variasjonen av proteinene og metabolittenes profiler, heller enn miljømessige faktorer som spredning av Roundup ugressmiddel, eller sesongvariasjoner.
  3. Endringen i protein-profilen viste ubalanse i energiutnyttelse og oksidativt stress (skader i celler og vev fra oksygen).
  4. Små molekyler viste endringer hovedsakelig i polyaminer; nivået av potensielt giftige putrescine og spesielt cadaverine sporstoffer var markant høyere i GMO-sorten NK603.

Rapporten konkluderer med at NK603 ikke er funksjonelt ekvivalent med dens GMO-frie moderplanter, og at modifiserings-prosessen ga endringer i både protein- og metabolitt-sammensetningen i NK603-sortens profil. Funnene viser et behov for grundigere forskning, for å kunne avgjøre om produkt laget av mais-sorten er trygge å konsumere.