FNs naturmangfoldsmøte – hva skjedde?

Pressekonferanse med Friends of the Earth i Cancun

5.-7. desember 2016 møttes FNs medlemsland i Cancun, Mexico til toppmøte om biologisk mangfold, i kraft av konvensjonen underskrevet under Rio-toppmøtet i 1992 (Convention on Biodiversity). Tusenvis av deltakere fra både sivilsamfunnet og myndigheter samlet seg under møtet, for å diskutere viktigheten av å satse på biologisk mangfold, og spesielt urfolks rettigheter i møte med storskala farmasi og bioteknologi.  

Forfatter: Sara Andersen Vågenes

Sektorovergripende miljøhensyn
Et hovedtema på møtet var hvordan miljøhensyn skal implementeres i arbeid med andre interesser, som skogbruk, fiskerier, turisme og jordbruk. Et annet stort tema for møtet var diskusjonen rundt bioteknologi og genetisk utryddelses-teknologi, der både sivilsamfunn og forskere fra flere land tok til orde for sterkere reguleringer. Sivilsamfunnet advarte i forkant av møtet hvordan svake reguleringer rundt bioteknologi kan tilrettelegge for skader på urfolk, biologisk mangfold og små lokalsamfunn som er avhengige av småskala jordbruk.

Bakgrunn for diskusjonen
Nye bioteknologier som CRISPR genmanipulering og syntetisk DNA vil gi kunne drastisk endre naturen slik den er i dag, ved å frigi sterke genetisk endrede organismer i miljøet. Uttrykket syntetisk biologi beskriver den nye generasjonen av genmanipulasjon, og var et av de største temaene på CDB. Konvensjonen er det eneste internasjonale organet som til nå diskuterer behovet for reguleringer i den voksende industrien, som forventes å kunne vokse til 40 milliarder dollar årlig innen 2020.

Før toppmøtet uttrykte flere organisasjoner og sivilsamfunn bekymringer for hvor debatten ville kunne trekkes i Cancun, da mange rike land har enorme investeringer i bioteknologi. Bekymringen var blant annet at landene ville prøve å tilbakestille fremskrittene tidligere gjort rundt konvensjonen: blant annet fremskritt rundt strengere internasjonale reguleringer for bioteknologi. I tillegg var det av mange forventet at land med sårbare økosystemer ville gå inn i forhandlingene med ønsket om å beskytte egne naturressurser og befolknings livsgrunnlag.

Bioteknologi-industrien støttes i mange tilfeller av land som Canada og Australia, og forventningene før møtet var at industrien sammen med støttespillerne skulle hindre utviklingen av global forvaltning rundt de nye teknologiene. Flere utviklingsland har i tidligere forhandlinger kalt uregulert syntetisk bio-teknologi for “biopiracy”, med grunnlag i at småskala bønder vil kunne erstattes eller tvinges vekk av store selskaper. Truslene fra ny genteknologi, mener de, må reguleres.

I dag finnes det ingen internasjonalt styresett og svært få internasjonale reguleringer; i tillegg få regler om sikkerhetsvurdering av nye teknologier. Bekymringen blant både eksperter, sivilsamfunn og mange utviklingsland er at uten slike reguleringer vil mange selskap ignorere risiko for lokalbefolkning, økosystemer og miljø.

Sivilsamfunn krever moratorium mot gendrivere

Et sentralt krav fra sivilsamfunnet under møtet var et moratorium mot gendrivere. Gendrivere er en teknologi som raskt kan endre eller utrydde hele bestander av arter, for eksempel insekter. Dette får konsekvenser for hele økosystemer. Les mer om dette her.

Hva var resultatene?
Toppmøtet resulterte i flere solide forpliktelser til handling rundt bevaring av biologisk mangfold. Avtalene går blant annet ut på å integrere biologisk mangfold i sektorer som fiskeri, jordbruk, skogbruk og turisme. Dette forventes å gi gode resultater videre, da sektorer som disse i stor grad påvirker lokale økosystem og kan gi store skader uten reguleringer.

I tillegg kom konvensjonen til enighet om å oppnå 2030-agendaen om bærekraftig utvikling, samt å utvikle handlingsplaner på spesifikke områder. Her inkluderes blant annet verneområder, gjenoppbygging av økosystemer, syntetisk biologi, marint biologisk mangfold og tradisjonell kunnskap, som vil få sterkere kapasitetsbygging og mobilisering av økonomisk støtte.

På toppmøtet ble også flere erklæringer og forpliktelser undertegnet av regjeringer og selskaper, som en del av strategien om biodiversitet. Flere av erklæringene gikk på vegne av urbefolkning, lokalsamfunn, ungdom og sivilsamfunn, med løfter om beskyttelse i omgang med storskala bioteknologi.

Kilder:
Sabima, WWF, CBD International, Friends of the Earth

https://www.sabima.no/fn-toppmote-biologisk-mangfold-cbd/

Forside


http://www.wwf.no/dette_jobber_med/hav_og_kyst/?52365/FN-toppmte-Langt-igjen-for–stoppe-tapet-av-natur
https://www.cbd.int/conferences/2016