Nytt om GMO 1/2017, 06.01.17

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no

Ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.

 

Saker denne gangen:

  1. Kraftige advarsler mot gendrivere – 4 oppslag
  2. Norsk landbruks syn på genredigering (CRISPR) – 2 oppslag
  3. Høyre vil ha frislipp av GMO i Norge – 1 oppslag
  4. Terje Traavik, GenØk, tar et omfattende oppgjør med journalist Øystein Heggdal – 1 oppslag
  5. Diverse – 2 oppslag

 

Forklaring av ord og begreper:

  • GENREDIGERING: Nye og enklere metoder til å forandre gener. Forskeren kan bestemme hvor i DNAet forandringen skal skje. Man kan forandre de genene som er tilstede uten å tilføre fremmed DNA.
  • CRISPR/ Cas9, eller bare CRISPR: Den mest brukte genredigeringsmetoden. Oppdaget i 2012. Betegnelsene «CRISPR» og «genredigering» brukes om hverandre.
  • GENDRIVER: En videreføring av CRISPR-metoden (lansert i 2014/15). I tillegg til å utføre genredigering legger forskerne inn i DNAet en «beskjed» om at forandringen som er gjort med CRISPR skal gjøres enerådende i organismen, som for eksempel kan være et innsekt. Når innsektet parrer seg føres denne beskjeden videre, og egenskapen sprer seg raskt til hele populasjonen i løpet av 2-3 generasjoner. Har man genredigert slik at alle individer blir hanner, kan arten i ytterste konsekvens utryddes.

 

 

SAK 1

160 organisasjoner krever moratorium mot gendriver-teknologien. Fiends of the Earth 05.12.16

I desember 2016 arrangerte FN en oppfølgingskonferanse om Cartagenaprotokollen i Cancun, Mexico. Biomangfold og syntetisk biolog var et tema på konferansen og sentralt i debatten sto gendriver-teknologien. Med henvisning til biomangfold, nasjonal suverenitet, fred og sikkerhet i verden krevede 160 organisasjoner fra seks kontinenter et globalt moratorium mot følgende:

  • Videre teknisk utvikling og eksperimentell anvendelse av gendrivere
  • Utsetting av genteknologisk produserte gendrivere i naturen

http://www.foei.org/no-category/friends-earth-international-160-organizations-called-moratorium-gene-drives-cop-13

 

Vet vi hva vi driver med innen ny genteknologi? Forskning.no 10.12.16

Thomas Bøhn, forsker ved GenØk, tar utgangspunkt i FN-konferansen i Mexico i desember 2016, der 190 land deltok. Han viser til den rivende utviklingen når det gjelder syntetisk biologi, genredigering (CRISPR) og metodens videreføring, gendrivere. Han viser til at små endringer i gener kan gi store og uventede utslag. Han advarer også mot syntetiske selvreproduserende organismer med kraftfulle egenskaper som kan komme på avveie og utvikle seg videre. Bøhn stiller spørsmål ved om vi i dag har kontrollsystemer til på en trygg måte å håndtere utfordringene den nye genteknologien vil gi oss.

http://forskning.no/biologi-genteknologi/2016/12/er-verden-klar-til-bestemme-seg-fremtidens-syntetiske-liv

 

Gendrivere er genetikkens atombombe. Teknisk Ukeblad 31.12.16

I artikkelen bli det hevdet at naturlig seleksjon ikke lenger gjelder om man tar i bruk gendrivere. Med gen-driverteknologien har forskerne klekket ut en slags turboversjon av hvordan mutasjoner sprer seg i naturen. Metoden fungerer svært bra på organismer som har kort tid mellom hver generasjon og som parrer seg med ulike partnere hele tiden, f. eks. mygg eller rotter. Det er foreslått å bruke gendrivere til å utrydde det fryktede Zika-viruset, men mange forskere advarer mot økologiske konsekvenser av å fjerne myggen. I artikkelen drøftes nyttige anvendelser av gendrivere, og det pekes på at det kan være en metode til å utrydde uønskede inntrengende arter. Men problemet er å kontrollere gendrivere, både økologisk og geografisk. Med de GMOene vi til nå har sett er det hvert land som selv bestemmer om de skal tas i bruk. Hvis man introduserer gendrivere i en populasjon, er heller ikke nasjonsgrenser noe hinder. Forskere forsøker nå å utvikle mekanismer til å kontrollere gendrivere teknologisk, bl.a. såkalte genetiske viskelær.

http://www.tu.no/artikler/genetikkens-atombombe/366603

 

Genredigering og gendrivere stiller oss overfor århundrets valg. Forskning.no 02.01.17

Journalist Ingrid Spilde hevder at genredigeringsteknikken har kommet så fort at de færreste har fått det med seg. I starten på artikkelen finnes en animasjon som viser hvordan genredigering foregår. (Den er instruktiv, men forenklet. Den utelater at de fleste egenskaper styres av samspill mellom flere gener, og at genredigering derfor kan gi uforutsigbare resultater. Red.anm.) Spilde drøfter først om det er forsvarlig å sette genredigerte mygg ut i naturen for å bekjempe sykdommer, blant annet malaria. Hun går videre med å peke på at forskere ved hjelp av CRISPR-teknologi har funnet en måte å spre nye gener i turbofart – mye raskere enn naturen ville gjort på egen hånd. Forskere over hele verden er enige om at ingen vitenskapelige oppdagelser det siste århundret har vært mer lovende – eller reist flere vanskelige etiske spørsmål. Spilde drøfter om godene ved å bruke teknologien er store nok til å oppveie risikoen. Hun referer til Anne I. Myhr, direktør i GenØk, som mener at vi vet for lite til å ta avgjørelser omkring anvendelse av denne teknologien. Sigrid Thoresen i Bioteknologirådet mener at det haster med å få diskusjonen om CRISPR og gendrivere ut av forskernes kontorer og inn i den offentlige debatten. Det er politikerne som må ta stilling til dette.

http://forskning.no/dna-genteknologi/2016/12/er-du-klar-til-gjore-arhundrets-viktigste-valg-uforberedt-pa-kjempedilemma

 

 

SAK 2

Mer tro på forebygging enn på CRISPR. Bondebladet 08.10.16

Birte Usland, melkebonde og styremedlem i Norges Bondelag mener vi må løfte blikket og sette CRISPR-teknologien inn i en større sammenheng. Selv om mange forskere mener CRISPR-teknologien kan føre til god dyrevelferd og mindre medisinbruk i husdyrholdet, er det mye som ikke er klarlagt om bieffekter. Så lenge man ikke tar utgangspunkt i at matproduksjon er verdiskaping i samspill med naturen, og at dette må være bærekraftig over tid, blir det feil. -I Norge har vi friske dyr uten å ha brukt CRISPR. Vi jobber mer forebyggende, og det er en vei jeg har mye mer tro på – forebygge istedenfor å reparere. Dyr kan få en hel rekke sykdommer. Skal man genredigere seg ut av alle problemer? spør Usland.

https://web.retriever-info.com/go/?d=05525320161208159201&sa=2024652&p=697323&a=42574&x=aa32bef08403ef01d2c22df8e4cb6838&s=55253

 

Planteforedlere ønsker klarhet omkring bruk av genredigering. Nationen 16.12.16

Direktør i Graminor, Idun Christie, etterlyser retningslinjer for bruk av genredigering (CRISPR) i foredlingsarbeidet. Christie mener at CRISPR-planter er veldig forskjellige fra de gamle GMOene, og viser til at genredigerte planter i Sverige blir behandlet som vanlige vekster. Senterpartiet har bedt landbruksministeren om å utrede saken for Norges del. Ministeren opplyser at regjeringen ikke har gjort noen vurdering omkring regulering av genredigerte planter etter at svenskene gjorde sitt vedtak. Christie mener det er viktig at regjeringen raskt kommer fram til norske retningslinjer for bruk av denne teknologien. Spesielt siden svenskenes bruk av CRISPR kan gi konkurransemessige skjevheter i markedet.

 

 

SAK 3

Unge Høyre og høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde vil ha frislipp av GMO. Nationen 19.12.16

Et enstemmig ungdomsparti ber Høyre gå inn for å liberalisere GMO-reguleringen. De mener norsk matpolitikk bør endres ved å liberalisere genteknologiloven, og sørge for at kontrollrutinene for GMO-mat likestilles med rutinene for økologisk- og konvensjonelt dyrket mat. Stortingsrepresentant Heide Nordby Lunde ønsker Unge Høyre velkommen etter. Hun har selv levert et forslag til programkomitéen om å åpne for genredigeringsteknologien i Norge. Hun viser til at Senterpartiet har bedt regjeringen å utrede bruk av genredigering (CRISPR) i matproduksjonen, og ser for seg at Senterpartiet og Høyre i samarbeid vil kunne bevege debatten om bruk av genredigering i Norge i en positiv retning.

https://web.retriever-info.com/go/?d=05501720161219160713&s=55017&sa=2024652&p=697323&x=6663f3c08b23a3533f2c68b54dc5dc86&a=42574

 

 

SAK 4

Øystein Heggdal sprer usannheter om GenØk og GMO-debatten. Dagbladet 13.12.16

Professor em. Terje Traavik har forfattet et monumentalt skriv. Han gjør rede for historien til GenØk og GenØks virksomhet nasjonalt og internasjonalt. Han viser at GenØk, som en frittstående og uavhengig forskningsinstitusjon, siden 1998 har spilt en viktig rolle i den internasjonale vitenskapelige debatten omkring anvendelse av GMO i matproduksjon. Traavik kritiserer også offentlige kontrollinstanser for å gjøre en for dårlig jobb når det gjelder biosikkeret. Artikkelen er i hovedsak et svar på journalist Heggdals innlegg i Dagbladet 11.10.16 og 16.11.16, og en tilbakevisning av de fleste av hans påstander. Heggdals artikler er å finne i Nytt om GMO nr. 11/2016 og 12/2016.

http://www.dagbladet.no/kultur/alt-heggdal-bringer-til-torgs-er-dikt-og-forbannet-logn/65761896

 

 

SAK 5 – Diverse

Nytten av GMO veier ikke opp for ulempene. Nationen 12.12.16

Norges Bygdekvinnelag (NBK) tar utgangspunkt i den mye omdiskuterte GM-maisen 1507, som fremdeles ligger på regjeringens bord for godkjenning eller forbud. NBK mener at dagens GMOer til mat og fôr ut fra et miljøperspektiv ikke veier opp for ulempene de medfører. Morgendagens GMOer må ha som mål å være til fellesskapets og ikke kun til storkapitalens beste.

https://web.retriever-info.com/go/?a=42574&d=00958220161212254196794&x=8f17fda85093aa62b7bd73ef6189865e&s=9582&p=697323&sa=2024652

 

Bevaring av de genetiske ressursene til honningbier. Norges Birøkterlag/Apimondia, des 2016

Birøktere organisert i den internasjonale birøkterorganisasjonen Apimondia har siden 1895 samarbeidet internasjonalt for å fremme vitenskapelig, teknisk, økologisk, sosial og økonomisk utvikling innen birøkt. De genetiske ressursene til honningbier som brukes globalt i birøkt er et resultat av at birøktere i generasjoner har samarbeidet gjennom Apimondia. På et møte i Tyrkia 31.10.16 vedtok organisasjonen å innføre en lisensordning for avlsmaterialet til to sorter av bier. Bakgrunnen er at det i 2015 ble publisert rapporter om de første genmodifiserte bier fra et universitet i Tyskland. I 2016 har forskere ved et universitet i Japan produsert CRISPR-mutanter av den europeiske honningbia. Lisensen innføres for å sikre honningbias genetiske ressurser. Philip McCabe, president i Apimondia, sier at de genetiske ressursene til honningbia som historisk er samlet, forbedret og bevart av røktere over hele verden, nå kan bli sikret ved en offentlig lisens.
http://www.norbi.no/?pArticleId=48844&pArticleCollectionId=2021