Nytt om GMO nr.12-2016, 02.12.16

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til nyhetsbrev@gmofrimat.no

Ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen.
Vi minner om nettverkets åpne julemøte torsdag 15.12.16, kl 10-12.
https://www.facebook.com/events/1786594034928249/

 

Saker denne gangen:

  1. Kritikken av GenØK
  2. Genredigering, etikk og regulering
  3. DNA-vaksine på laks?
  4. TTIP: Konsekvenser for Norge og situasjonen etter valget i USA.
  5. Nytt i dansk GMO-politikk.
  6. Kan manipulering av fotosyntesen gi økte avlinger?

Diverse

 

SAK 1

Thomas Bøhn svarer Øystein Heggdal. Dagbladet 01.11.16
Øystein Heggdals artikkel er presentert i Nytt om GMO nr.11-2016. Thomas Bøhn (forsker ved GenØk) tilbakeviser Heggdals kritikk og påstander om forskningen ved GenØk. Han viser til at all forskning og publisering ved GenØk er basert på strenge vitenskapelige kriterier. Bøhn imøtegår Heggdals påstander punkt for punkt, og konkluderer med at det er vanskelig å ta Heggdal seriøst når han skriver på denne måten om fagfellevurdert forskning.
http://www.dagbladet.no/kultur/rent-oppspinn-om-forskning-pa-gmo/64042180
Øystein Heggdal med nye angrep på GMO-motstanden. Dagbladet 16.11.16
I en maratonartikkel hevder Øystein Heggdal at genmodifisering er den største suksessen i landbrukets historie, og at GenØks forskning er klar for historiens skraphaug. Han hevder at GMO-motstanden rir på en stor bølge av populistisk hysteri som vender seg mot nesten ethvert moderne fenomen. I artikkelen polemiserer Heggdal også mot Thomas Bøhn sitt svar av 01.11.16.
http://www.dagbladet.no/kultur/genmanipulering-er-blant-de-storste-suksessene-i-landbrukets-historie/65284102

GenØk anklages for å tolke genteknologiloven for strengt. Dagbladet 21.11.16.
Planteforskerne Fossdal og Jansson, tilknyttet henholdsvis NIBIO (Norsk institutt for bioøkoniomi) og Universitetet i Umeå, mener at GenØks vurderinger gir grobunn for anti-GMO-synspunkter. Etter deres mening har GenØk i for stor grad har underkjent vitenskapelig konsensus på GMO-området. GenØk har også en altfor strenge tolkning av den allerede svært strenge genteknologiloven, hevder de. I følge de to forskerne gir dette negative signaler til utviklingen av både det norske landbruket og annen næring basert på utviklingen av nye plantesorter.
http://www.dagbladet.no/kultur/altfor-streng-tolkning-av-genteknologiloven/65365661

 

SAK 2
Genredigering, etikk og regulering. Nationen, 16.11.16
Anne I. Myhr (direktør GenØk) og Bjørn Myskja (nestleder i Bioteknologrådet) gjør seg tanker om genteknologiloven og hvordan genredigerte organismer kan reguleres på en etisk forsvarlig måte. De peker på at lovens krav om samfunnsnytte er knyttet til norske forhold, mens bærekraft må sees i et globalt perspektiv. En teknologi med muligheter for radikale endringer til det gode, vil også ofte ha større skadepotensial, sier forfatterne. Det er viktig å sørge for konkrete etiske vurderinger bygget på samfunnets fellesverdier. De konkluderer med at genredigerte organismer må falle inn under den norske genteknologiloven.
https://web.retriever-info.com/go/?d=05501720161116157593&s=55017&sa=2024652&p=697323&x=e0de8c62cdc00dc756256abb36249d1e&a=42574

 

SAK 3
Ulikt syn på DNA-vaksinert laks. Bergens Tidende 16.11.16
Fiskeriminister Per Sandberg sa på et seminar den 14.11.16 at oppdrettsnæringen sårt trenger de nye DNA-vaksinene, men hvis laksen da blir definert som GMO er det ikke aktuelt å ta slike vaksiner i bruk. Bioteknologirådet har anbefalt at DNA-vaksiner på fisk ikke skal føre til at fisken merkes som GMO. Forutsetningen er at den tilførte vaksinen ikke deler seg i den vaksinerte fisken (ikke-replikerende) og ikke integreres i arvestoffet (ikke-integrerende). Miljødirektoratet (MD) tolker på sin side regelverket slik at DNA-vaksinert fisk er å anse som en GMO. Bjarte Rambjør Heide, avdelingsdirektør i MD, viste på konferansen til at direktoratets tolkning står fast. Fisk som er tilført DNA-vaksine skal GMO-merkes. Han la til at det er mange gode grunner til å lempe på regelverket, men at det i så fall er en politisk beslutning å endre det.
https://web.retriever-info.com/go/?s=20021&sa=2024652&x=cb7c19eb546c11ed4f751422b42cde1e&a=42574&p=697323&d=020021201611153197878
Oppdrettsnæringen: Hårfin juss hindrer bærekraftig næring. I Laks 14.11 16
Det er ressurskrevende å utvikle moderne fiskemedisin. Når medisinprodusenter ikke vet om deres DNA-vaksine vil bli tatt i bruk, blir det heller ikke investert i utvikling av slike vaksiner. Petter Frost, som jobber med fiskemedisiner, hevder at det er juss og ikke biologi som hindrer at DNA-vaksiner kan tas i bruk. Henrik Stenwig i Sjømat Norge mener også at hårfine juridiske nyanser hindrer bruken av effektive vaksiner mot tapsbringende sykdommer i havbruk.
http://ilaks.no/uholdbart-at-harfine-juridiske-nyanser-utelukker-bruken-av-effektive-vaksiner/

 

SAK 4
TTIP: Konsekvenser for Norge. Nationen 03.11.16
Den 02.11.16 (altså før valget i USA, red.anm.) la Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fram studien om hvilke konsekvenser TTIP-avtalen vil kunne få for Norge. Studien viser at norsk industri under ett har mest å tape dersom Norge står utenfor. Tjenestenæringen har mest å vinne på at Norge blir med, mens landbruket har mest å tape dersom Norge tilknytter seg avtalen, spesielt fordi det ikke blir mulig å opprettholde dagens tollvern på landbruksprodukter.
https://web.retriever-info.com/go/?s=55017&x=94a9d9468f7ed4f8fd900424e31d6923&sa=2024652&a=42574&d=05501720161103156128&p=697323

 

TTIP blir lagt på is etter valget i USA. msn nyhetstjeneste, 17.11 2016
Tysklands statsminister Angela Merkel medgir at valget av Donald Trump innebærer at forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og USA inntil videre blir lagt på is. Hun tror TTIP-avtalen mellom EU og USA en dag vil bli gjenopptatt, selv om det neppe kommer til å skje så lenge Donald Trump sitter i Det hvite hus. Men selv om forhandlingene mellom EU og USA om TTIP nå har strandet, understreker Merkel at Tyskland kommer til å fortsette å forhandle om frihandelsavtaler med amerikanerne.
http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/merkel-erkjenner-at-ttip-forhandlingene-er-over/ar-AAkqgdq?li=AA572n&ocid=spartandhp

 

SAK 5
Flertallet i dansk etikkråd vil åpne for GMO. Nationen 16.11.16
Et flertall bestående av 10 av Danmarks 17 medlemmer i Etisk Råd, som tilsvarer vårt Bioteknologiråd, vil tillate GMO-produksjon. De mener forskningen som er gjort, viser at GMO ikke er farlig, og at metoden prinsipielt ikke skiller seg fra avl. Rådet var splittet, og noen av medlemmene valgte å gå ut med egne, GMO-negative uttalelser. Fire medlemmer uttaler at «genmanipulasjon (er) en grense for hvor langt mennesker bør gå i deres manipulasjon av naturen.» Danske Greenpeace reagerer kraftig på flertallets uttalelse.
http://www.nationen.no/verden/flertallet-i-danmarks-etikkrad-vil-tillate-gmo/
Dansk etisk råd vil ha merking av GMO-fôret kjøtt. Det etiske råd, 12.10.16
Den danske kjøttproduksjonen baserer seg i stor grad på import af GMO-fôr. Dermed er danske forbrukere indirekte storforbrukere av GMO. Det har fått en del forbrukere til å ønske at også mat fra GMO-fôrede dyr skal merkes. Det etiske rådet mener ikke at slik mat er farlig å spise, men at det handler om at forbrukere skal kunne føle seg trygge på den maten de spiser. Derfor bør kjøtt fra GMO-fôrede dyr kjøtt merkes.
http://www.etiskraad.dk/etiske-temaer/natur-klima-og-foedevarer/regulering-af-animalske-foedevarer-fra-dyr-fodret-med-gmo

 

SAK 6
Får vi super-hvete ved å øke plantens opptak av CO2? New Scientist 04.11.16
Ingen av GM-plantene som i dag dyrkes er laget for å øke effektiviteten i selve fotosyntesen. Et team ved et forskningsinstitutt i Rothamsted, England, mener nå å ha en slik plante klar. De hevder å ha fått øket effektiviteten i fotosyntesen med 15-20% ved at hveten lettere omdanner CO2 til C5-molekyler, som er det planten trenger for å drive fotosyntese. Resultatene er oppnådd i laboratoriet. Hvis dette virker ute på jordene, kan det reduserer behovet for dyrkingsareal betydelig. Det vil også være positivt for klima, siden det vil øke plantenes opptak av CO2 fra atmosfæren, hevder forskningsteamet.
https://www.newscientist.com/article/2111377-trials-planned-for-gm-superwheat-that-boosts-harvest-by-20/
Kan planters fotosyntese under dårlige lysforhold effektiviseres? Science 18.11.16
Tradisjonell planteforedling har økt størrelsen på avlingene betraktelig, men gevinsten har stagnert på mindre enn 1% per år fordi veksten nå er begrenset av effektiviteten av fotosyntesen selv. Nå har plantebiologer greid å manipulere tobakksplaner så de fungerer mer effektivt under dårlige lysforhold. De genmodifiserte plantene økte produksjonen av biomasse med opptil 20%. Det store spørsmålet er om lignende manipulasjoner i matvekster vil gi samme økning i avkastning. Effektivisering av selve fotosyntesen kan være plantebiologenes svar på kritikken om at GMOer til nå ikke har greid å gi økte avlinger.
http://science.sciencemag.org/content/354/6314/816?utm_campaign=toc_sci-mag_2016-11-17&et_rid=40162520&et_cid=1003475

 

DIVERSE
Ny genmodifisert raps til oppdrettsnæringen? Kyst.no,30.11.16
En ny genmodifisert raps er lansert med stor optimisme i oppdrettsnæringen. Det dreier seg om å få øket innholdet av omega-3 i laksen. I et samarbeid mellom Cargill og BASF har man greid å få planten til å lage nok av de nødvendige oljene EPA og DHA, og produktet forventes å være klart for markedet innen 2020. President i Cargill Aqua Nutrition, Einar Wathne, hevder at denne teknologien er den mest kosteffektive løsningen sammenlignet med annen teknologi som er tilgjengelig nå. Wathne har ikke stor tro på algedyrking eller andre oljeproduserende planter for å oppnå høyere innhold av omega-3-fettsyrer i laksen. Den nye GM-rapsen må gjennom omfattende risikovurderinger og behandling i EU-systemet før den eventuelt blir godkjent i Norge.
http://kyst.no/nyheter/gmo-raps-et-fremskritt-for-hele-verden/

 

Bondebladet ser positivt på genredigering i matproduksjonen.Bondebladet 24.11.16
Bondebladet mener på lederplass at genredigering kan få stor betydning i norsk matproduksjon. Det vises til at gråskimmelsopp på jordbær og tørråte på poteter kan bekjempes og til at oppdrettsfisk kan gjøres steril for å beskytte villaksen. I artikkelen hevdes det at metoden er trygg, og at endringene som lages ved genredigering tilsvarer naturlige mutasjoner. I dette støtter man seg på forskere ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).
https://web.retriever-info.com/go/?d=05525320161124157949&sa=2024652&x=129b13dc1769867db722774738984504&a=42574&s=55253&p=697323