Genredigering i oppdrettsnæringa

Gaute Eiterjord hos Bioteknologirådet. Foto: Skjermdump

Nettverket deltok 22. november på et møte i regi av Bioteknologirådet som tok for seg bruken av genredigering i norsk oppdrettsnæring. Her kan du lese utdrag av innlegget til Gaute Eiterjord, som representerte Nettverk for GMO-fri mat og fôr.

Du kan se video fra møtet her, eller nedenfor

Bruk av genredigering i norsk oppdrettsnæring

Rømming av oppdrettslaks er i dag et utbredt og et stort problem, og Havforskningsinstituttet anslår det også foreligger store mørketall. Rømmingen har forårsaket at 2 av 3 villaksbestander i dag er genetisk forurenset, og dermed står dårligere rustet til å overleve.

Det er dette problemet vi skal snakke om i dag, og om hvorvidt genredigering kan bidra til å minske trusselen rømming utgjør.

Foreløpig er det snakk om å sterilisere oppdrettsfisk. Det høres fint ut med steril fisk, som kan hindre genetisk forurensning. Men det er noen spørsmål:

Hvordan drive formering av en steril fisk? Må hvert enkelt individ genredigeres? Hva koster i så fall dette? Eller skal man bruke kloning?

Hvordan kan man være sikker på at steriliteten ikke på noen måte kan overføres til villaks?

Dersom man skal bruke genredigering også mot lakselus og andre problemer/sykdommer: hva kan bli effektene av flere inngrep i ett og samme genom? Hvor langt har denne forskningen kommet?

Bruk av CRISPR

Med CRISPR kan man endre deler av arvestoffet til en organisme, uten å tilføre arvestoff fra en annen organisme som med tradisjonell genmodifisering.

Metoden har blitt presentert som ny og revolusjonerende, men på mange måter er de samme spørsmålene man har med tradisjonell genmodifisering gjeldende også her.

For eksempel har du det som kalles «off-target»-effekten: At å fjerne eller å endre en genetisk sekvens i en del av cella, kan ha uforutsigbare konsekvenser et annet sted i cella. Man vet ikke om det er andre steder i genomet som har samme oppbygning, la oss si genetisk adresse, som det stedet man ønsker å endre.

For å bruke en sammenligning: La oss si at man skal rive et hus som ligger Kirkegata 6. Det er en presis adresse. Men den finnes i mange forskjellige byer! Du vet ikke om det er Oslo, Bergen, Tønsberg eller Bodø. Uten mer informasjon, kan alle husene i Kirkegata 6 i disse forskjellige byene rives.

Å bare fjerne et gen høres uskyldig ut, men det kan ha en stor effekt avhenging av hvilken rolle det spilte. For å ha oversikt over hva som faktisk skjer, må du vite hva slags andre funksjoner det genet også hadde. Dette er vanskelig med kunnskapen vi har i dag, og en del av risikoen med denne teknologien.

CRISPR-teknologien er ny, den ble introdusert rundt 2012 eller 2013. Et par års erfaring er ikke nok for å få fullstendig oversikt over alle de mulige konsekvensene som inngrep i så kompliserte systemer kan få. Det gjelder jo både fra cellenivå til økosystemnivå.

Den norske genteknologiloven er det beste verktøyet vi kan ha for å regulere organismer som er framstilt med denne teknologien. Å regulere er ikke det samme som å si nei, gjennom loven kan man sikre at bruken av teknologien har en klar fordel for samfunnet og ikke utgjør noen miljø- eller helsetrusler.

Oppsummert

Oppdrettsnæringen har mange miljøproblemer, og å fjerne trusselen om genetisk forurensingen av villaksbestandene med å gjøre oppdrettslaksen steril, høres forlokkende ut. Samtidig er det som jeg har pekt på, en god del spørsmål med metoden som brukes i dag, som gjør at jeg ikke er overbevist. Nettverk for GMO-fri mat og fôr er derimot veldig for forsking på området.