Genmaten ingen vil ha

– Knapt noen norsk politiker ønsker å si ja til genmat. Likevel kan det snart bli lovlig å importere genmais til fôr i norsk matproduksjon, skriver Berit Aalborg i Vårt Land 5. mai.

Les kommentaren i Vårt Land her.

Helt siden 2008 har Miljøverndepartementet sittet på et knippe av søknader, fra de store sprøytemiddelselskapene, om å importere genmanipulert mais og et utvalg andre arter til Norge. Allerede da anbefalte Direktoratet for naturforvaltning å si ja til to typer mais, men sa nei til både import og dyrking av genraps. Grunnen til at rapssøknadene raskt ble avvist, var fare for spredning.

Frykter presidens

I Norge vil vi ikke dyrke genvekster på grunn av spredningsfaren, som igjen kan få alvorlige konsekvenser for artsmangfoldet. Dessuten er mange redd for at et ja til import av genmais skaper presidens.

Motstanden i Norge er stor. Både naturvernere og bønder sier nei. Det gjør også flere av de små partiene på Stortinget. Men også internt i Frp, Høyre og Ap er det betydelig skepsis.

Derfor har søknadene om import av blant annet mais og nellik ligget ubehandlet i departementet. I 2008 gjorde Nationen et forsøk på å finne politikere som ønsket et ja til norsk import av mais. Men ingen politikere var direkte for. De var derimot redd konsekvensene hvis de sier nei. Slik er det fortsatt.

Norsk redsel handler aller mest om frykten for sanksjoner fra andre land, og at disse skal sette opp handelshindringer som kan ramme norsk eksport, særlig på laks.

Føre var

I Norge har vi hatt en streng lovgivning på dette feltet, som har tatt utgangspunkt i «føre var-prinsippet». Land som har utbredt dyrking av genprodukter har hatt en større fall i artsmangfoldet enn andre land. Samtidig har mange i Norge vært skeptisk til de store sprøytemiddelselskapenes makt: Det er de samme multinasjonale selskapene som utvikler og tar patent på genprodukter – slik at den tåler tøff sprøyting av gift. Per i dag har vi ikke nok kunnskap om hva som skjer når vi får i oss disse sprøytemidlene gjennom fôr og mat.

Ny teknologi

Den nye og såkalte CRISPR-metoden gjør det mulig å utføre målrettede genredigering på mennesker, planter, dyr og mikroorganismer. Vårt Land har tidligere presentert metodens potensial og dilemmaer brukt på mennesker. Mange mener metoden også kan bidra til å brødfø en voksende befolkning.

Samtidig påpeker Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet og Audrun Utskarpen, direktør i Bioteknologirådet, i Aftenposten, at amerikansk etterretning har satt teknologien på listen over mulige masseødeleggelsesvåpen, fordi den ser ut til å kunne brukes til å spre skadelige genmutasjoner raskt i store grupper av insekter og mikroorganismer.

Dessuten vet vi lite om konsekvensene av å redigerer bort visse gener i mat og dyr. Nå går diskusjonen i europeiske land, om hvorvidt denne metoden skal regnes som produksjon av GMO, altså på lik linje med genmais og andre tradisjonelle genmanipulerte produkter.

Rask utvikling

Utviklingen skjer raskt. Derfor er det viktig at vi har en omfattende diskusjon om hvilke regler og forbud som skal gjelde for genredigering. Konsekvenser kan være så store at forskerne ikke kan bestemme reglene selv.

Når det gjelder import av den tradisjonelle genmaisen vil det være dobbeltmoralsk hvis Norge tillater import av produkter som vi ikke vil dyrke på grunn av genspredning. Da blir belastningen overlatt til fattige land.

På sikt kan det også oss hvis verdens artsmangfold blir magert. Det er en grunn til at ingen politikere ønsker den genmodifiserte maten velkommen. Nå bør de selv ta nettopp det signalet på alvor.