Nytt om GMO 08.03.2016

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til sidsel.borresen@gmail.com

Med nyhetsbrevet følger denne gangen to av oppslagene som vedlegg.

Saker denne gangen:
1. Debatt om norsk landbruk og sjølforsyningsgrad (5 oppslag)
2. Ny genmodifisert laks på gang (2 oppslag)
3. TTIP: Nye perspektiver etter 12. forhandlingsrunde (5  oppslag)
4.  Kan genteknologi brukes mot zika-viruset? (1 oppslag)
5. Er GMO-motstand politisk korrekt? (1 oppslag)
6. Ønsker vi GM-potet i Norge? (2 oppslag)
7. Tørkeresistent mais (1 oppslag)
Diverse


SAK 1
Framtidsbonden er bærekraftig. Dagsavisen 19.02.16
Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, går hardt ut mot oppfatningen om at lønnsomhet og bærekraft i landbruket ikke kan kombineres, noe et brennpunktprogram på NRK nylig kunne gi inntrykk av. Med oljealderen på hell, må vi utnytte de muligheter som ligger i økt verdiskaping fra jord, skog og hav. Målet bør være at landbruket og bonden spiller en nøkkelrolle i omstillingen til en bærekraftig norsk økonomi.  Norge har gode forutsetninger her, og i dette utfordrer Hedstein regjeringen Solberg i den kommende jordbruksmeldingen. I dagens situasjon er vi stolte av å si at det vi trenger av importert soya er GMO-fri og kanskje verdens mest bærekraftige.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=4cc5cf68aa348e08e70d42c86a81decf&d=0550062016021986c6da77864a3d71887b08ea3e90e03a&s=55006

Sjølforsyningen i norsk landbruk. Nationen 23.02.16
Det er stor uenighet om hvordan Norges sjølforsyningsgrad skal beregnes. Forfatteren er statsviter, og kritiserer sterkt myndighetenes beregningsmåte. Han viser til gapet mellom andelen norskprodusert mat som folk vitterlig spiser (38%) og den sjølforsyningsgraden som departementet opererer med (80%). Som et tilleggsmoment hevdes det at en sjølforsyningsgrad på 38% utgjør en sikkerhetsmessig risiko for landet, noe forsvaret er bekymret for. Forfatteren hevder også at importert GMO-fri søya fra Brasil ikke kan garanteres GMO-fri, og at den blir produsert på en kritikkverdig måte.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=d53631f7e834248d614b5677df5b3e17&d=00958220160223240939038&s=9582

Det meste av kuas fôr er norsk-produsert. Morgenbladet 04.03.16
Landbruksdirektoratet svarer på kritikken av beregningsmåten for sjølforsyningsgraden. Direktoratet hevder at grovfôr (høy og silo) utgjør en stor andel av fôret til storfe (45%), og at importert soya utgjør en andel på under 10% av kraftfôret. Mer enn halvparten av innholdet i kraftfôr er norskprodusert. Resultatet blir at over 80% av kuas fôr er norskprodusert. En samlet norsk kraftfôrbransje har i 2015 forpliktet seg på å bruke avskogningsfri, sertifisert soya som er garantert GMO-fri. Direktoratet opplyser også at det eksisterer en avgift på import av soya.
https://morgenbladet.no/ideer/2016/03/det-meste-av-kuas-er-norsk

Debatten om norsk landbruk er svart/hvit. Nationen 01.03.16
-Er du skeptisk til industrijordbruk og GMO, er du bakstreversk, utviklingsfiendtlig og konspiratorisk. Er du positiv til industrijordbruk og GMO, har du solgt sjelen din til internasjonal agrobusiness, hevder politisk redaktør i Nationen. Han svarer på kritikk avisen har fått fra begge kanter. Spesielt gjør han rede for avisens syn på GMO: «-Så langt kan vi ikke se at GMO er satt inn i det godes tjeneste. GMO har til i dag hovedsakelig handlet om å utvikle planter med sprøytemiddeltoleranse. Da er det legitimt å stille kritiske spørsmål om hvorfor er det slik, og hvem det er som tjener på at det er slik. Og framfor alt, hva er risikoen?, sier redaktøren. Han viser til at man i Nationen ønsker en åpen og fordomsfri debatt om norsk og internasjonal matproduksjon. Da er det viktig at ulike syn kommer fram.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=2929e8fb5aac536382336450959afc4e&d=05501720160301132670&s=55017

Kan roboter være løsningen for framtidas landbruk? Aftenposten 16.02.16
Med utgangspunkt i den aktuelle landbruksdebatten lanserer en forsker ved NMBU roboter og kunstig intelligens som en løsning. Han viser til at det industrialiserte landbruket med stadig større og tyngre maskiner, og mer bruk av ulike innsatsfaktorer, ikke er bærekraftig, og derfor ikke kan fortsette. Samtidig hevder han at økologisk jordbruk ikke er effektivt nok til å være et alternativ. Her kan svaret være ny teknologi med lette roboter som ikke ødelegger jorda, i kombinasjon med kunstig intelligens og «big data».  I en tilpasset dyrkingsmåte kan dette bli framtidas matproduksjon, mener forskeren.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Roboter-kan-lose-matvarekrisen–Pal-Johan-From-8354816.html

SAK 2
Ny genmodofisert laks utvikles i Norge. Aftenposten 29.02.16
Forskere ved Havforskningsinstituttet har for første gang i verden klart å lage en laks uten kjønnsceller. Denne laksen ser ut som en vanlig laks, men den blir ikke kjønnsmoden. Derfor er den steril, og kan dermed ikke gyte med villaks om den rømmer, noe som til nå har vært et problem for oppdrettsnæringen. Ved Havforskningsinstituttet prøver de nå å utvikle en vaksine som skal hindre kjønnsmodning, og laksen uten kjønnsceller er et stort skritt i den retningen. Forskerne har benyttet seg av det siste nye innen genteknologi, metoden CRISPR/Cas9, som ble publisert for første gang i 2012. Denne metoden kan spesifikt mutere og slå av utvalgte gener i mange ulike dyr og planter. Bergensforskerne utviklet dette genteknologiske verktøyet for laks i 2014.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=93b6ff0726ce8bc810c97230a8f1cc6d&d=020002201603012688908&s=20002

Hvilken genmodifisert fisk kommer etter laksen fra Aqua Bounty? Kyst.no 01.03.16
Professor Audun Nerland mener at den canadiske genmodifiserte laksen fra Aqua Bouty, som er under endelig godkjenning i USA, er helt trygg å spise. Det største problemet er at ved rømming kan oppdrettsfisken blande seg med villfisk, slik at villfiskstammene er truet. En løsning er å gjøre oppdrettsfisken steril, noe man til nå bare delvis har lykkes med. Men nye metoder er utviklet, og lykkes næringen i å lage en sikker steril oppdrettsfisk som ellers innfrir kravene til fiskehelse, fôrutnyttelse m.m., er forbrukernes negative holdninger til GM-laks eneste hindringen. Dette er imidlertid holdninger som raskt kan snu, mener Nerland.
http://kyst.no/opinion/gener-og-konkurranse-hvilken-gm-fisk-kommer-etter-aquadvantage-fisken/

SAK 3
Tysk skepsis mot den tansatlantiske handelsavtalen, TTIP. Nationen 02.03.16
Det tyske uavhengige rådgivningsorganet for miljø, Sachverständigenrat für Umweltfragen (SRU) uttrykker skepsis omkring TTIP. I mange tilfeller er det vanskelig å se for seg harmonisering uten å gi opp det man har oppnådd innen miljøvern og forbrukervern, skriver forskerne i sin anbefaling til den tyske regjeringen. Under den 12. forhandlingsrunden som fant sted 22. og 26. februar, kom USA med flere forslag til harmonisering, som stort sett går ut på at amerikanske standarder skal bli gjeldende. I tillegg har SRU liten sans for hemmeligholdet rundt forslagene til avtalen.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f54f9e81bbed0535394992e4055115a5&d=00958220160302241243533&s=9582

TTIP: Det trengs mer nasjonal debatt om landbruk og matsikkerhet. Aftenposten 06.03.16
Matsikkerhet er et sentralt tema i de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en ny stor handels- og investeringsavtale (TTIP). Uansett utfall blir Norge påvirket av disse forhandlingene. Over 80 prosent av norsk handel skjer med EU-land og USA. Næringsminister Monica Mæland, som har ansvaret for oppfølgingen av TTIP-forhandlingene her hjemme, er forundret over at det har vært så liten debatt om TTIP. – Vi må ta debatten om TTIP, sier hun. Både fra bondenæringen og fra forbrukerhold varsles det kamp mot en eventuell TTIP-avtale for Norge. EU-tilhengerne i Europeisk Ungdom og motstanderne i Nei til EU er enige om at en eventuell TTIP-avtale kan åpne for en ny EU-debatt her i landet.
http://www.aftenposten.no/okonomi/Handelsavtale-kan-utlose-ny-EU-kamp-her-i-landet-8382419.html

Urealistisk å lande TTIP-forhandlingene i 2016. Bondebladet 18.02.16
I et orienteringsbrev til Næringsdepartementet, sendt i midten av januar, hevder en rådgiver ved Den norske ambassaden i Washington D. C. at det ikke er realistisk å sluttføre TTIP-forhandlingene i 2016. Hovedårsaken er at forhandlingene i USA er kommet i skyggen av arbeidet med en annen frihandelsavtale med Stillehavsregionen (TTP). I tillegg er det fortsatt stor avstand mellom USA og EU om landbruk, GMO og investor-stat-tvisteløsningsmekanismene.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=fae13ce132b2afb271ada6e6f2680e49&d=05525320160218131679&s=55253

TTIP-avtalen kan bli fremskyndet av politiske grunner. Dagens Næringsliv 04.03.16
De høyrepopulistiske vindene som blåser over den vestlige verden kan gjøre det enda vanskeligere å få TTIP-forhandlingene i havn hvis man ikk får opp farten. Både Donald Trump og Marine le Pen er mer opptatt av piggtråd og tollmurer enn av frihandel. Donald Trump lover konkret å stanse TTIP. Frykten for kreftene som er i spill og president Obamas ambisjoner for sitt ettermæle kan bidra til en sluttspurt som redder TTIP-avtalen.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=148030ff74cd7fde8521e6e753800fc3&d=020005201603045ed0e0405c4585278769b2a9173d1af0&s=20005

Renner tiden ut for TTIP? Aftenposten, papir, 07.03.16
Forhandlere fra EU og USA jobber nå på spreng for å få en avtale i havn før Obamas presidentperiode utløper. Den 12. forhandlingsrunden er avsluttet, og det er planlagt to runder til før sommeren. Men det har dukket opp nye skjær i sjøen. Ett av dem er den britiske debatten om EU-medlemsskap. Den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi, Josef Stiglitz, er Labours økonomiske rådgiver. Han mener britene bør velge fortsatt medlemsskap, men ikke dersom det blir en TTIP-avtale. Stiglitz hevder at TTIP er en avtale intet demokratisk land kan støtte. Han begrunner påstanden med mye av de samme synspunktene som finnes blant TTIP-motstandere her i landet.
Artikkelen følger nyhetsbrevet som vedlegg

SAK 4
Genmodifisert mygg mot Zika-viruset? Forskning.no 24.02.16
Det viser seg at genmodifisert mygg kan være en mulig løsning for å redusere bestand av sykdomsbærende mygg. Men da må vi overvåke den nye myggen nøye, slik at den ikke får uante konsekvenser for mennesker og miljø. Dette hevder direktør i GenØk, Anne I. Myhr og professor Ørjan Olsvik. Det finnes i dag ingen vaksine mot Zika-viruset. I England har forskere allerede utviklet en genmodifisert (GM) variant av myggen Aedes Aegypti. Disse GM-myggene har blitt testet på Caymanøyene, i Panama samt i Malaysia, og de har blitt godkjent for bruk i Brasil. Mer enn ti millioner GM-mygg har blitt satt ut i byen Juazeiro for å bekjempe dengue-feber. Forfatterne mener at den samme strategien kan brukes for å bekjempe zika-infiserte aedes-mygg. Myhr og Olsvik presiserer at det er viktig å følge nøye med etter at myggen er satt ut for å oppdage eventuelle uheldige miljø- eller helsemessige konsekvenser av utsettingen.
http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/02/genmodifisert-mygg-kan-kanskje-bekjempe-zika-viruset

SAK 5
Den politisk korrekte GMO-motstanden. Bergens Tidende 10.02.16/ Bondebladet 25.02.16
Professor Audun Nerland mener at våre politikere må bruke tid på å sette seg grundig inn i de forskjellige aspektene omkring GMO, så de kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser på området. Han hevder at det hittil i stor grad har vært GMO-motstanderne som har dominert debatten, og at de ofte har fått spille på lag med massemediene. Nerland hevder at flere typer nyere GMOer er det samme som naturlige mutasjoner. Genteknologilovens definisjon av hva er GMO er, skaper unødige stengsler. I Norge har en negativ holdning til GMO i stor grad vært det politisk korrekte, og denne holdningen har fått innpass og bitt seg fast helt inn i departementene, tross regjeringsskifter. Det har hindret forskningsmiljøer og næringsliv i å ta teknologien i bruk. Ingen vil satse på å utvikle en GMO med nyttige egenskaper så lenge det er små sjanser for å få den godkjent til bruk, mener Nerland.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=7a87b5a9937a9ad2e8476a4ac6740b95&d=05525320160225132199&s=55253

SAK 6
Er det aktuelt med GM-potet i Norge? Bondebladet 18.02.16
Potetbonde Lars Hvinden er opptatt av å ta i bruk genteknologi som han tror kan redusere behovet for sprøyting av potet mot tørråte. Han viser til to norske forskningsmiljøer som stiller seg positive til dette. Men han frykter at restriktive miljøer, deriblant GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø, forsøker å hindre fornuftig forskning i å bidra til å endre opinionen sine absolutte holdninger om bruken av genmodifiserte planter. Hvinden kritiserer opplegget ved to konferanser om GM-potet som GenØk arrangerte. Ansvarlig forsker ved GenØk, Frøydis Gillund, redegjør for opplegget ved konferansene, og presiserer at hun som forsker ikke har tatt stilling for eller mot GM-potet. Hun er glad for offentlig debatt om saken.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=ed1b68a30cfb777403c66d72142487ac&d=05525320160218131926&s=55253

GenØk er et forskningsinstitutt som driver forskning som skal fremme trygg bruk av bioteknologi – det sier seg selv at GenØk er en pådriver forskning innen dette feltet og ikke et hinder. – See more at: http://genok.no/arkiv/5129/#sthash.hyQPB9pm.dpuf

Svar fra GenØk til Lars Hvinden. genok.no 18.02.2016

GenØk er et forskningsinstitutt som driver forskning som skal fremme trygg bruk av bioteknologi – det sier seg selv at GenØk er en pådriver forskning innen dette feltet og ikke et hinder. – See more at: http://genok.no/arkiv/5129/#sthash.hyQPB9pm.dpuf

GenØk tilbakeviser Hvindens påstander om forskningsinstituttets rolle i spørsmålet om GMO. GenØk er et forskningsinstitutt som skal fremme sikker bruk av bioteknologi, og er derfor en pådriver og ikke et hinder innen dette feltet. I resten av artikkelen gjøres det detaljert rede for forskningsprosjektet om GM-potet, der hensikten var å komme fram til betingelser for bærekraft, etikk og samfunnsnytte dersom GM-potet skal tas i bruk.

GenØk er et forskningsinstitutt som driver forskning som skal fremme trygg bruk av bioteknologi – det sier seg selv at GenØk er en pådriver forskning innen dette feltet og ikke et hinder. – See more at: http://genok.no/arkiv/5129/#sthash.hyQPB9pm.dpuf

http://genok.no/arkiv/5129/

SAK 7
Tørkeresistent mais for Afrika. Nature 18.09.14
Det store internasjonale forskningsprosjektet «Tørkeresistent mais for Afrika» ble startet i 2006, og skal sluttføres i 2016. 13 land deltar i prosjektet, som har som mål å forske med bruk av både genteknologiske og konvensjonelle avlsmetoder. I september 2014 ble det publisert en foreløpig rapport i forskningstidsskriftet Nature. Rapporten har en klar konklusjon: Den konvensjonelle avlen gir raskere mer vellykkede resultater enn GM-avl. Forskerne forklarer resultatet med at tørkeresistens er en kompleks egenskap som involverer mange gener. Genteknologiske metoder som endrer ett gen om gangen, har ikke greid å manipulere denne egenskapen raskt nok.
Et utdrag av rapporten følger nyhetsbrevet som vedlegg

DIVERSE
Uro innen landbrukskjemiindustrien. Nationen 23.02.16
Lønnsomheten har vært stor innenfor agrokjemiindustrien i mange år, men veksten har avtatt markant de siste årene. Særlig har Monsanto vært rammet, og må si opp mange ansatte. Statseide ChemChina har budt 375 milliarder kroner på det sveitsiske agrokjemiselskapet Syngenta. Hvis oppkjøpet går gjennom, blir Syngenta det største utenlandske selskapet noensinne overtatt av et kinesisk selskap. Monsanto har på sin side forsøkt å kjøpe Syngenta siden i fjor. I desember kunngjorde selskapene DuPont og Dow Chemical Company at de to skal slås sammen til DowDuPont. Det nye selskapet blir verdens største selskap innen såkorn og agrokjemi. Noe av grunnen til sviktende lønnsomhet for denne industrien sies å være voksende skepsis til maktkonsentrasjonen innen agrokjemi.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=9117dd026e4254565745def6dfb7d4a4&d=00958220160223240939051&s=9582

* * * * * *

Amerikansk bakerikjede dropper GMO. Bakeriet.net 19.02.16
Amerikanske La Brea Bakery fjerner genmodifiserte organismer i alle bakervarene sine innen utgangen av 2016. Bakgrunnen er en undersøkelse gjort av  CRNRC (Consumer Reports National Research Center) i 2014,  der man fant at mer enn 70 prosent av amerikanerne sier de ikke ønsker GMO i maten sin. – Det er tydelig at forbrukerne ikke vil ha flere GMO alternaltiver, sier sier Kristina Dermody, president i La Brea Bakery til worlbakers.com.
http://www.bakeri.net/nyheter/?article_id=9011

* * * * * *

Bioteknologirådet (BTR) vil ikke forby GM-nelliker. Nationen 11.02.16
BTR mener det ikke bør legges ned forbud mot import av snittblomster fra fire genmodifiserte nelliker. I nellikene er det satt inn gen fra fiol og petunia som gir blonstene lilla farge. – Nellikene utgjør ingen helse- og miljørisiko. Og selv om de ikke har noen spesiell samfunnsnytte eller bidrar spesielt til berekraftig utvikling, mener vi at man i denne saken ikke behøver å legge avgjørende vekt på dette, sier leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=0cbda412e150a74411a376cf5fb37691&d=05501720160211131777&s=55017

* * * * * *

Genmodifiserte sigarer. Nrk.no, 04.03.16
Værfenomenet El Niño truer Cubas verdensberømte tobakk-industri. Nå tar bøndene i bruk genmodifiserte frø som skal tåle flom og tørke utenom sesong. Samtidig som bøndene sliter med avlingene, er etterspørselen etter Cubas sigarer stigende på grunn av landets nye handelsmuligheter med USA.
http://www.nrk.no/urix/genmodifiserte-fro-skal-redde-cubas-sigarer-1.12828876

SLUTT

Vedlegg 1:

V1-Nature
V1-Nature


Vedlegg 2:

V2-Aftenp.side 1
V2-Aftenp.side 1

Vedlegg 3: V3-Aftenp.side 2