Nytt om GMO 20.12.2015

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til sidsel.borresen@gmail.com

Saker denne gangen:
1. Mer om GM-laksen
2. Ole Jabob Christensen stiller spørsmål til VKM
3. Klimavennlig ris
4. Genredigering
5. Krass kritikk av GMO-motstanden
6. Diverse
Hva slags melk drikker vi?
Genmodifisert mygg
Skal vi genredigere mennesker?

Bioteknologirådet kritisk til godkjenningsprosessen av GM-laks i USA. Intrafish 23.11.2015
Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Audrun Utskarpen, mener den amerikanske godkjenningen av GM-laks er basert på mangelfulle data. Hun hevder at den genmodifiserte laksen aldri ville blitt godkjent i Norge, og heller ikke i EU.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=b23f97ec090ff5ed4ea448a25fafb2fa&d=020076201511232ed4cb5690309f76e5627814f9dc904c&s=20076

Science-journalist mener GM-laks er trygg. ilaks 14.12.2015
Science-jounalist Emily Anthem hevder at det ikke er noen grunn til å frykte laksen som mange har beskrevet som «Frankenfish». Hun mener at fisken har blitt grundig testet og grundig studert – og at den er langt bedre undersøkt enn det meste av annen mat som dukker opp på vår middagstallerken. «Alle data vi har så langt tyder på at disse fiskene er trygge», sier hun. Hun hevder også at GM-laksen er bra for miljøet siden den vil redusere presset på våre ville laksestammer.
http://www.ilaks.no/science-journalist-mener-gmo-laks-er-trygg/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=science-journalist-mener-gmo-laks-er-trygg

* * * * * *

Ole Jacob Christensen ( MDG og småbrukarlaget) får svar fra VKM (Vitenskapskomitéen for mattrygghet). Oppland arbeiderblad 30.11.2015, Klassekampen 02.12.2015
Spørsmålene fra OJC til VKM om grunnlaget for VKMs risikotilrådninger sto på trykk i Klassekampen og Oppland Arbeiderblad i oktober (omtalt i Nytt om GMO/28). Vitenskapskomitéen har nå svart, og skriver i svaret: «Fundamentet for helse- og miljørisikovurderingene er en sammenligning mellom den genmodifiserte planten og tilsvarende konvensjonelt foredlete planter som historisk har vist seg å være trygge.» I undersøkelsene inngår morfologiske, agronomiske og ernæringsmessige egenskaper, samt mulige helsemessige effekter. Til spørsmålet om hva forsøksdyrene i kontrollgruppene er blitt fôret med, er det generelt slik at disse får tilsvarende fôr som testgruppene. Forsøk som utføres av produsentene selv, eller er utført på vegne av produsentene skal gjøres etter retningslinjene fra OECD. Det gjøres flere ulike dyreforsøk og de har ulik lengde. VKM mener det er viktig kontinuerlig å vurdere kravene til lengde på dyreforsøk.
Det ligger ikke i mandatet til VKM å vurdere innhold av plantevernrester i genmodifiserte planter som er utviklet for å tolerere bredspektrede ugrasmidler. VKM påpeker dette som kunnskapshull i risikovurderingene.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=4b107081f587274aae5065cb05e17fe9&d=05517920151130489652fc848efabef9fa82bc5e835e51&s=55179

Ole Jacob Christensen gjentar spørsmålene til VKM. Klassekampen 04.12.2015
OJC hevder at svarene fra VKM er altfor generelle, og gjentar sine spørsmål, ytterligere presisert.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=efc4ed6c908fc17a2089856f05dd8930&d=05501020151204261660&s=55010

* * * * * *

Klimavennlig ris kåret til årets nyskapning. Forskning.no 03.12.2015
Kåringen er gjort av magasinet Popular Science og den klimavennlige risen gikk av med seieren i ingeniør-kategorien.  Mellom 8 og 15 prosent av de globale utslippene av klimagassen metan kommer fra risåkre verden over. Metanutslippene er små sammenlignet med karbondioksid, men metan er en mye kraftigere klimagass. Det er mikroorganismer som lever i røttene til risplantene som slipper ut metan. Forskere har nå laget en genmodifisert ris med mindre rotsystem, og derfor mindre utslipp av metan. Det er gjort ved å sette inn et gen fra bygg. Håpet er at denne risen kan bidra til å minske utslipp av klimagassen metan fra risproduksjonen, men norske forskere tror GM-risen kan være mer utsatt for klima-svingninger.
http://forskning.no/mat-miljogifter-klima/2015/11/klimavennlig-ris-karet-til-arets-nyskaping

* * * * * *

Skal genredigering regnes som genmodifisering? Dagens Næringsliv 04.12.2015
Tage Thorstensen, forsker i NIBIO, hevder at norsk GMO-lovgivning er utgått på dato. Genredigering, også omtalt som TALEN eller CRISPR/Cas9, er en ny teknikk som kan sette inn, fjerne eller redigere gener i arvestoffet, uten at det innføres fremmed DNA. I følge genteknologiloven vil nye plantesorter utviklet ved denne metoden bli regulert som GMO bare fordi genteknologi er brukt i utviklingen av planten. Thorstensen hevder at dette ikke er riktig siden slike planter i praksis ikke kan skilles fra matplanter med naturlige mutasjoner. Han hevder også at en mutasjon  introdusert ved genredigering er ikke forskjellig fra mutasjoner introdusert ved konvensjonelle foredlingsmetoder.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=f438994827857ef30608b255233bf37e&d=02000520151204c84fc5502b56d62de63c8d3afdb4d645&s=20005

* * * * * *

Krass kritikk av GMO-motstanden. Klassekampen 12.12.2015
Jan Schjetne, miljøvernforkjemper og teknologientusiast, retter harde skyts mot GMO-skeptikerne. Han bruker A-vitaminris, den såkalte Golden rice, som eksempel på livsviktig mat som GMO-motstanderne har hindret verdens sultende barn å nyte godt av. Vi siterer: «La oss nå legge vekk myter, rykter og upålitelige kilder, og akseptere at genmodifisering rett og slett kan redde barneliv.» Schjetne hevder videre at det er vitenskapelig enighet om at det ikke finnes noen større farer ved bruk av denne teknologien enn ved andre former for planteavl. Han slår fast at hvor mye de enn forsker på det, kommer de frem til samme resultat: Det er trygt.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=7b2004556254151bf29ec6576b0de98d&d=05501020151212263559&s=55010

Svar til Jan Schjetne. Klassekampen 16.12.2015
Yves Boutroue imøtegår Jan Schjetne ved å vise til at GMO-forskning ikke er fri og uavgengig, den manglende merkingen av GM-mat i USA og sameksistensproblemer for økologisk landbruk. Han nevner videre GMO som en trussel mot biomangfoldet, og at det ikke er sant at bruk av GMO har vært en suksess i landbruket i India. Tvert imot er det mange indiske bønder som har fått store problemer ved bruk av GMO, og som nå ønsker seg tilbake til konvensjonell dyrking.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=2cc043b52933f3c9e57958777cc9331d&d=05501020151216264322&s=55010

Svar til Jan Schjetne. Klassekampen 19.12.2015
I et spissformulert svar til Schjetne tilbakeviser Ole Hansson, agronomstudent, Schjetnes påstander om at det er  GMO-motstanden som har hindret Golden rice i å bli tatt i bruk.  Hansson skriver at risen ikke har kommet i produksjon fordi utprøving har vist at den ikke er god nok. Han belegger synspunktene sine ved å vise til offentlig forskning omkring Golden rice.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=bc91600e0e2fa8216a983f3c74fdf5d5&d=05501020151219265245&s=55010

* * * * * *

Hva slags melk importerer vi? Nationen 23.11.2015
Journalist Kari Gaasvatn kommer med noen betrakninger omkring europeisk og norsk landbruk. Norge importerer melkeprodukter som tilsvarer melka fra 30 000 kyr. Hun hevder at det vi importerer sjelden kommer fra kyr som har spist gras og høy. Osten og yoghurten som importeres til Norge, kommer fra det industrielle landbruket, fra store konserner. Det varierer nok om den er produsert på GMO-fôr eller ikke. Så lenge ingen spør, får vi ikke vite, selv om fôr med GMO fortsatt er forbudt i Norge. Hun mener at altfor mange bønder i beitelandet Norge prøver å kopiere systemet med høytytende kraftfôrkyr. Dette til tross for at importfôr er blitt nei-mat i toneangivende forbrukerkretser, hvor det forlanges lokal, ekte, ærlig og usprøytet mat. Norske bønder sitter på en gullgruve. I stedet tilpasser de seg industrilogikken og spiser hverandre.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=08cc17257b60f1103fe2852d863846ce&d=00958220151123236873249&s=9582

For å få perspektiv på potensialet som ligger i metoden genredigering, som er nevnt ovenfor, tar nyhetsbrevet til slutt med to oppslag om mulig anvendelse av metoden utenfor GMO-pmrådet.

Mutantmygg eller magisk medisin? Aftenposten 08.12.2015
Direktør i Bioteknologirådet, Sissel Rogne, og seniorrådgiver samme sted, Sigrid Bratlie Thoresen, stiller spørsmål ved anvendelse av den nye genteknologiske  metoden CRISPR/Cas9 (kalles gendriver) i kampen mot malaria. Ved å sette GM-mygg (som ikke sprer malaria) ut i naturen, håper man gradvis å drive sykdommen tilbake. Bruken av gendrivere gjør at man oppnår å spre den ønskede egenskapen hos mutantmyggen mye raskerer enn ved naturlig krysning og evolusjon. Rogne og Thoresen spør om det er etisk og risikomessig forsvarlig å introdusere slike kraftfulle mutanter i naturlige økosystemer. Det forskes på eventuelle metoder for å kontrollere spredningen av mutantmygg, uten at man til nå har funnet noe som virker sikkert nok.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cfe937ef141e7696a9a5c9763d0d0988&d=020002201512082567938&s=20002

Skal vi genredigere mennesker? Dagen 14.12.2015
Med genredigering av kjønnsceller kan forskere fjerne alvorlige sykdommer hos barn før de blir født. Samtidig vil endringen gå i arv til de neste generasjonene, noe vitenskapen vet lite om konsekvensene av i dag. Å kunne endre genene på kommende barn er det ultimate etiske spørsmålet, mener direktør for Bioteknologirådet, Sissel Rogne. Forrige uke møttes forskere i Washington i USA for å vurdere etiske retningslinjer for den nye teknikken som kalles genredigering. Forskerforsamlingen kom imidlertid fram til at det foreløpig er uansvarlig å sette genredigerte barn til verden, skriver Bioteknologirådets tidsskrift Genialt.  En kinesisk forskergruppe offentliggjorde tidligere i år sine forsøk på genredigering av embryoer, som viste seg å ikke være presis og sikker nok for bruk på mennesker. Et internasjonalt vitenskapelig miljø fraråder på det sterkeste å fortsette med dette før lovreguleringen av slik forskning er avklart.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=3f340ef6de7d8a7baff8201e4f6cf5f4&d=0200942015121404699c2f7911803b96cc9274dfffc8aa&s=20094

* * * * * *