Nytt om GMO 26.10.2015

Nytt om GMO/ 28,  26.10.2015

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til sidsel.borresen@gmail.com

Saker denne gangen:

1. To av tre EU-land forbyr dyrking av GMO, men EU vil trolig nekte land å si nei import av GMO
2. Blir laksen genmodifisert av en GMO-vaksine? Og bør laks forøvrig genmodifiseres?
3. Stor debatt om glyfosat, spesielt i Tyskland
4. Er GMO et viktig verktøy i kampen mot sult i verden?
5. Diverse

To av tre EU-land forbyr dyrking av GMO. Nationen 07.10.15
EU-vedtaket tidligere i år om at hvert medlemsland selv kan si ja eller nei til dyrking av GMO har ført til at 19 av  28 land sier nei, derav Tyskland og Frankrike. På de britiske øyer er det stor uenighet. Nettverkets Aina Bartmann er ikke overrasket over nei-vedtakene, og mener det er gledelig at så mange følger Norges restriktive praksis. Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO, mener at GMO er trygt, og at årsaken til skepsisen er at interesse- og miljøorganisasjoner har fått dominere GMO-debatten altfor lenge.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=7183060db0f6b91ac4b87a42d7166d3c&d=05501720151007121905&s=55017

EU vil trolig nekte medlemsland å si nei til import av GMOer. Bondebladet 22.10.15
Etterat EU-land tidligere i år fikk rett til selv å bestemme om de vil dyrke GMO, har EU-kommisjonen nå foreslått at landene også skal få velge om de vil importere GMOer. EU-parlamentets miljøkomité syns dette er å gå for langt, og er redd for det indre markedet. EU-parlamentet skal stemme over forslaget senere denne måneden. Tage Thorstensen, NIBIO, hevder at GMO er trygt, og at det er vitenskapelig konsensus om dette. Bioteknologirådets Audrun Utskarpen tilbakeviser påstanden om vitenskapelig konsensus. Hun viser til at mange forskere etterlyser forskning av bedre kvalitet, og at viktige spørsmål om GMO ennå ikke er vitenskapelig besvart.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=cc4cce542cf41ad76b78608c3c4faf14&d=05525320151022122952&s=55253

* * * * * *

Blir laksen å regne som GMO hvis den vaksineres med en DNA-vaksine? Fiskeribladet Fiskaren 07.10.15
DNA-vaksiner kan være en effektiv løsning når det gjelder å forebygge virussykdommer hos fisk. Ved en DNA-vaksine injiseres genet for ett av virusets proteiner i laksens genom. Hensikten er at fiskens egne celler skal produsere virusproteinet, og at dette fører til en immunreaksjon mot viruset hos fisken. Injiseringen av fremmed DNA kan føre til at fisken juridisk er å anse som en GMO, og må vurderes etter kriteriene i genteknologiloven. Da må den også merkes som en GMO, og det vil være et spørsmål om forbruker-aksept for en slik laks.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=64535d7f1472b1a370d0b0c73f40c5a2&d=0200762015100729c30639f83961b6f9766c199dbdd0e3&s=20076

Genmodifisert laks vil trolig ikke komme på markedet med det første. Fiskeribladet Fiskaren 12.10.15
En genmodifisert laks er forsket fram av Aqua Bounty Technologies i Canada. Den vokser dobbelt så fort som naturlig laks fordi den har fått tilført gener fra andre arter som gjør at den vokser hele året, ikke bare om sommeren. Aqua Bounty har godkjenning for å lage befruktede lakse-egg i Canada, mens oppdrett skjer i lukkede anlegg på land i Panama. Mattilsynet i USA (FDA) har bestemt at GM-laksen skal vuderes etter strengere kriterier enn GM-planter. Den må derfor undersøkes grundig for mulige effekter på menneskers helse. GM-laksen inneholder 5% mindre protein og 50% mer fett enn ikke-GM laks. Den har også høyt innhold av insulin-liknende stoffer. Forskere ved GenØk i Tromsø konkluderer med at «monsterlaksen fra Panama» ikke vil være reell konkurrent til norsk laks på svært menge år.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=633d74ec52a151e567f6680e7be3b3d2&d=02007620151012841154c613b6aca8817b94799efa4687&s=20076

* * * * * *

Kamp om sannheten om glyfosat. Nationen 12.10.15
Glyfosat (Roundup) er et sprøytemiddel som sprøytes på åkrene før såing og på kornet for at det skal modnes fortere. Forskere advarer nå om risiko for kreft, endringer i arvestoffet og skader på meitemark ved bruk av dette stoffet. Kari Gaasvatn i Nationen skriver at glyfosat er godkjent i EU, men skal vurderes for fornyet godkjenning i desember. Tyskland er ansvarlig for risikovurderingen i EU, og kampen om glyfosat pågår nå for fullt. En aksjon er «Urinal 15», der folk oppfordres til å få testet egen urin for innhold av stoffet. 6700 tyske leger krever forbud mot glyfosat. 30 000 leger i Argentinas mest sprøytebelastede områder har krevd det samme.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=70f540be2ba8a6868d5fde904dfdb451&d=00958220151012234945005&s=9582

Spørsmål til Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) om glyfosat. Klassekampen 13.10.15
VKM har nylig konludert med at de ikke ser noen betenkeligheter ved import til Norge av soya 356043, som er resistent mot sprøytemiddelet glyfosat. VKM konkluderer med at denne GM-soyaen er like trygg som konvensjonell soya. Småbrukarlagets Ole Jacob Christensen spør om VKM kjenner godt nok til betingelsene omkring de forsøkene de bygger sin konklusjon på. Han spør også om forsøkene er betalt av produsenten, og setter søkelyset på dyrkingspraksisen der sprøyting skjer over store områder fra fly og rammer nærliggende bebyggelse.
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=fce63debc275ff2aa8e57a57f4454586&d=05501020151013249803&s=55010

* * * * * *

Svensk forsker hevder at GMO et viktig verktøy Nationen 23.10.15 og 24.10.15.
I et intervju den 23.10.15 og en kronikk den 24.10.15 hevder den svenske forskeren Roland von Bothmer at GMO er et viktig redskap i arbeidet for å sikre framtidas matproduksjon, og derfor en viktig del av løsningen i kampen mot sult. Han mener at skepsisen til GMO i Europa er historisk og ikke vitenskapelig begrunnet. På 80-tallet inntok forskere en altfor arrogant holdning overfor opinionen, og dette har senere skapt unødvendige fronter. Han hevder at genmodifisering bare er en forlengelse av naturlige mutasjoner, og av konvensjonell planteforedling. Men å få godkjent en GMO koster mellom 50 og 100 mill. kroner. Den europeiske skepsisen overfor GMO har derfor fått den uheldige konsekvens at de store profittstyrte selskapene er blitt enerådende på området. Han mener det er nødvendig med kontroll, men at det legges et helt urimelig regime på GMO. Etter 20 års bruk ser han ingen negative konsekvenser av et GMO-basert landbruk. Han kan ikke forstå hvorfor det synes å være akseptert med medisinsk bruk av teknikken, men uakseptabelt å bruke den i landbruket. I kronikken bruker han bildet med Pandoras ekse, og mener at det som nå ligger i esken er håpet, og det omfatter bruk av GMO. (von Bothmers synspunkter samsvarer helt med synspunktene i det norske pro-GMO-miljøet. Se Nytt om GMO/ 27. Red.anm.)
https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=b29d1cf2e11c7d963e06158dff7ee09b&d=05501720151023123222&s=55017

https://web.retriever-info.com/go/?p=697323&a=42574&sa=2024652&x=ac90e0ee187ed6d6c90eacafae8e9875&d=05501720151024123320&s=55017

* * * * * *

Sissel Rogne slutter som direktør for Bioteknologirådet. Bioteknologirådet 09.10.15
Sissel Rogne skal tiltre i ny stilling som havforskningsdirektør ved årsskiftet. Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, takker Sissel for hennes store innsats i Bioteknologirådet gjennom mange år. Hennes fagkunnskap,  engasjement og formidlingsevne har vært av uvurderlig betydning for spredning av kunnskap samt etisk refleksjon omkring genteknologiens mange aspekter.
http://www.bioteknologiradet.no/2015/10/sissel-rogne-blir-direktor-for-havforskningsinstituttet/

Forskernes uavhengighet er truet også i Norge. Forskning.no 11.10.15
Artikkelen omtaler en studie av forskerne Bryden og Mittenzwei. De hevder at akademisk frihet er en forutsetning for at demokratiet skal fungere. Trusler mot forskernes faglige frihet dreier seg mye om deres rolle i politiske prosesser. I studien tar Bryden og Mittenzwei for seg fire ulike institutter i Norge, England, Australia og USA. Studiens fagområder er GMO, klimaendringer og landbruk. Og konklusjonen er at den akademiske friheten er truet, også i Norge. Den eneste måten å begrense trusselen mot akademisk frihet er fri og åpen debatt. Her har media en viktig rolle.
http://forskning.no/om-forskning/2015/10/hvor-uavhengig-er-egentlig-forskningen

Er soya en regnskogversting? Nationen 06.10.15 og NRK 18.10.15 og 22.10.15
Det er reist kritikk mot bruken av soya i dyrefôr og menneskemat. Det hevdes at soyaproduksjonen i Brasil er hovedårsak til at regnskogen forsvinner. Konsernsjef i Felleskjøpet Agri, Jon Arne Ulvan, hevder at Norge er en viktig pådriver for at soya-produksjonen skal bli mer bærekraftig, både gjennom offentlige midler og ved at norsk industri er til stede i markedet og stiller krav om bærekraft i produksjonen.
I et oppslag på NRK ytring hevder Esten Solem og Svenn Arne Lie at soyaproduksjon er verre for regnskogen enn utvinning av palmeolje. Eksisterende sertifiseringsordninger fungerer ikke godt nok. Det viktigste Norge kan gjøre for å redde regnskogen, er å redusere importen av soya og øke bruken av egen jord til fôr-produksjon og beiting. Solem og Lie ønsker å åpne øynene til forbrukerne, og viser til den effektive kampanjen mot palmeolje. Nå bør soya få samme behandling.
Administrerende direktør i NHO/ Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, svarer Solem og Lie. Han hevder at det er feil at norsk gress er løsningen for å redde regnskogen, og opplyser at norsk matindustri kun bruker soya som er avskogingsfri, og som dessuten ikke er genmodifisert.
http://www.nationen.no/landbruk/kan-private-selskaper-redde-klima/
http://www.nrk.no/ytring/soya-_-verre-enn-palmeolje-1.12606914
http://www.nrk.no/ytring/myter-om-soya-1.12616516

* * * * * * * * * *